William Speirs Bruce

Faktaboks

William Speirs Bruce
Født
1. august 1867, London, Storbritannia
Død
28. oktober 1921, Edinburgh, Storbritannia
William Speirs Bruce (1867-1921)
Av /Wikimedia commons.

Artikkelstart

William Speirs Bruce var en skotsk polarforsker som er kjent for arbeid både i Arktis og Antarktis. Han foretok en rekke ekspedisjoner til Svalbard, og Brucebyen ved Billefjorden på Svalbard er oppkalt etter ham.

Bruce ble født i London i 1867 av skotsk far og walisisk mor. Han gikk på skole i England og begynte på medisinstudier ved Universitetet i London, men byttet til Universitetet i Edinburgh. Oseanografi ble en kjær sideinteresse.

Bruce startet sin polare karriere i Antarktis som vitenskapelig assistent på Dundee Whaling Expedition i 1892–1893 hvis hensikt var å finne nye felt for hvalfangst. Medisinstudiene var nå gitt opp og Bruce viet seg videre til natur- og polarstudier sammen med oseanografien. I de påfølgende årene jobbet han først på observatoriet på Skottlands høyeste fjell, Ben Nevis, og deretter deltok på ekspedisjoner til Frans Josef Land i 1896–1897, Novaja Semlja og Kolgujev i 1898 og Svalbard samme året samt året etter. På Frans Josef Land deltok han på det siste året av Frederick Jacksons treårige ekspedisjon til øygruppen. Han ankom med Jacksons forsyningsskip Windward som på returen hentet Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen tilbake til Norge. Reisen til Svalbard i 1898 og 1899 var med prins Albert I av Monacos forskningsekspedisjon.

Bruce var nå en av de mest erfarne britiske polarforskerne, og det var en skuffelse i 1899 da hans søknad om en plass på den National Antarctic Expedition (Discovery-ekspedisjonen 1901–1904) ikke ble innvilget. Denne var Robert F. Scotts første ekspedisjon til Antarktis. Til en del mishag i England fikk han støtte fra en velstående familie i Skottland til sin egen Scottish National Antarctic Expedition i 1902–1904. Ekspedisjonen var en vitenskapelig suksess og blant annet ble en meteorologisk stasjon opprettet på Laurie-øya, Syd-Orknøyene. Stasjonen ble solgt til Argentina i 1904 og drives fremdeles i dag som den lengst sammenhengende aktive stasjonen i Antarktis.

Fra 1907 til 1920 fortsatte Bruce med ekspedisjoner til Svalbard. I 1909 tok han initiativ til dannelsen av et prospekteringsselskap, The Scottish Spitsbergen Syndicate Ltd. (SSS). På ekspedisjonene til Svalbard med prins Albert hadde han oppdaget forekomster av oljeholdig skifer, kull og gips og på prinsens tredje ekspedisjon i 1906 begynte Bruce å okkupere områder med tanke på mineralutvinning. I 1907 fulgte han igjen prinsen til Svalbard, og denne gangen engasjerte han Hjalmar Johansen som feltassistent. Kvaliteten på kullprøver Bruce hadde tatt oppmuntret ham til dannelsen av SSS, hvor prins Albert gikk inn med en pen sum.

På en egen ekspedisjon Bruce foretok for SSS i 1909 ble blant annet gipsforekomster funnet mellom Bjonahamna og Gipsvika og i Gipsdalen. Hele Bünsow Land ble derved okkupert av SSS. Etter et avbrekk i virksomhet under første verdenskrig dro SSS tilbake til Billefjorden i 1919 og etter utstrakte undersøkelser i området satte de i land noe av det medbrakte utstyret, samt materialer til bolighus på Kapp Napier vest for utløpet til Gerritelva. Området rundt virket lovende for kullutvinning og to større to-roms tømmerhus ble satt opp og boring etter kull ble begynt. Stedet fikk senere navnet Brucebyen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg