William Pitt (den eldre)

William Pitt var en britisk politiker. Han var Storbritannias statsminister fra 1766 til 1768.

Pitt ble i 1735 medlem av parlamentet for landsbyen Old Sarum, kom snart i første rekke blant politikerne og angrep skarpt Robert Walpole og Georg 2s hannoveranske politikk. Pitt var i perioden 1757–1761 minister for hær og flåte og utenriksaffærer, og ledet med stor kraft sjuårskrigen mot Frankrike (1756–1763), som stanset Frankrikes oversjøiske ekspansjon og la grunnlaget for Storbritannias senere maktstilling. Pitts mål var en sterk kongemakt og samtidig et nasjonalt, kraftig parlament, mens han utad ville skape et stort kolonivelde.

Etter at han gikk av som minister i 1761 ble Pitt fører for opposisjonen og kritiserte især regjeringens fremferd mot nordamerikanerne. I perioden 1766–1768 var han sjef for en koalisjonsregjering, men var da svekket av sykdom og holdt seg mest på sitt gods. Da han ble adlet i 1766, mistet han sitt hovedforum, Underhuset, der han hadde vært en førerskikkelse med tilnavnet «the great commoner».