Faktaboks

William Lawrence
Født
16. juli 1783, Cirencester, Gloucestershire, England
Død
5. juli 1867, London, England
William Lawrence
Bildet er fra Desmond A. The politics of evolution, 1989, s 119.
William Lawrence
Av /Desmond A. .

William Lawrence var en høyt ansett og dyktig kirurg og anatom som i dag huskes primært på grunn av den såkalte vitalisme-debatten på 1810-tallet.

Vitalisme-debatten

Etter at Royal College of Surgeons utnevnte Lawrence til professor i anatomi og kirurgi i 1815, foreleste han for disse i komparativ anatomi, fysiologi og menneskets naturhistorie fra 1816 til 1818. Disse forelesningene utløste stor kontrovers. I 1814, rett før han ble utnevnt til sjefskirurg, hadde dr. John Abernethy, som i alle år hadde vært Lawrences mentor, gitt en forelesningsserie i anatomi som drøftet hans syn på John Hunters oppfatning av hva liv var. De to første forelesningene ble publisert samme år. Anmelderne var kritiske til Abernethys noe obskure utlegninger, og Lawrence selv brukte sin utnevnelse til Royal College som en plattform til hardt å angripe Hunters vitalisme slik den ble fremlagt av Abernethy.

Lawrences Lectures on Physiology, Zoology and the Natural History of Man bygget på arbeidene til forskjellige kontinentale forfattere, særlig franske, og hevdet at fysikkens og kjemiens lover gjelder for organisk natur. Hans påstand om at all mental aktivitet var en funksjon av hjernen ‒ ikke en udødelig, immateriell sjel ‒ stod i krass opposisjon til hva tidens teologer forkynte. Disse mente Lawrences materialisme var ensbetydende med ateisme fordi han benektet at menneskets sjel eksisterte uavhengig av legemet.

Lawrences forelesninger utløste hard kritikk fra Abernethy, teologer, fysiologer og hans eldre kollegaer ved colleget. Lawrence ble tvunget til å trekke sin bok tilbake ‒ hvis ikke ville han miste sin stilling som kirurg ved Bridewell and Bethlehem Hospitals. Lawrences forsøk på å stanse utgivelsen mislyktes imidlertid da Lord Eldon i Chancery Court (tilsvarte Høyesterett) slo fast at deler av boken «angrep Skriftens sannhet» og derved ikke var beskyttet av copyright.

Videre karriere

Lawrence fortsatte sitt virke som kirurg, anatom og foreleser etter denne risikable kontroversen tidlig i hans karriere. I 1823 hjalp han Thomas Wakley med å etablere The Lancet hvor han selv publiserte flere artikler. Han ble også en av sin tids fremste spesialister på øyesykdommer. Mesteparten av Lawrences skrifter var innen den fremvoksende disiplinen fysisk antropologi, og Lectures var dedisert til J. F. Blumenbach.

Viktigste verker

  • An Introduction to Comparative Anatomy and Physiology being the Two Introductory Lectures delivered at the Royal College of Surgeons, On the 21st and 25th of March, 1816. London, 1816.
  • Lectures on Physiology, Zoology and the Natural History of Man. London, 1819. Denne kom de neste 30 årene i en rekke utgaver, både offisielle og piratutgaver, og delvis supplert med forskjellige debattinnlegg fra vitalismedebatten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg