William Henry Bragg var en britisk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 1915, sammen med sønnen sin, for sitt arbeid med røntgenstråling.

Han var professor i fysikk i Adelaide i 1886–1908, i Leeds i 1909–1915 og ved University College i London i 1915–1925, han var Fullerian professor i kjemi ved The Royal Institution i London og leder av Davy–Faradays forskningslaboratorium i 1925–1942.

Bragg er kjent for sine arbeider med røntgenspektrografi og analyse av krystallstrukturer ved hjelp av røntgenstråler. For dette arbeidet ble han tildelt Nobelprisen i fysikk for 1915 sammen med sin sønn, William L. Bragg.

William H. Bragg konstruerte de første krystallspektrometrene, mens prinsippet som de bygger på, Braggs lov, antas å være utledet av hans sønn. Bragg senior og junior betraktes som grunnleggerne av vitenskapsgrenen som kalles strukturanalyse, og som nå ikke bare omfatter bruk av røntgenstråler, men også elektron- og nøytronstråler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.