William Henry Bragg var en britisk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 1915, sammen med sønnen sin, for sitt arbeid med røntgenstråling.

Han var professor i fysikk i Adelaide i 1886–1908, i Leeds i 1909–1915 og ved University College i London i 1915–1925, han var Fullerian professor i kjemi ved The Royal Institution i London og leder av Davy–Faradays forskningslaboratorium i 1925–1942.

Bragg er kjent for sine arbeider med røntgenspektrografi og analyse av krystallstrukturer ved hjelp av røntgenstråler. For dette arbeidet ble han tildelt Nobelprisen i fysikk for 1915 sammen med sin sønn, William L. Bragg.

William H. Bragg konstruerte de første krystallspektrometrene, mens prinsippet som de bygger på, Braggs lov, antas å være utledet av hans sønn. Bragg senior og junior betraktes som grunnleggerne av vitenskapsgrenen som kalles strukturanalyse, og som nå ikke bare omfatter bruk av røntgenstråler, men også elektron- og nøytronstråler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.