William Gibson, amerikansk forfatter, bosatt i Canada. Gibson er særlig kjent for å ha lansert begrepet cyberspace i novellen Burning Chrome (1982). I 1984 ga han ut sin første roman, Neuromancer (norsk overs. Nevromantiker, 1999). Den ble en stor suksess, og fikk også kultstatus som en sentral roman i cyberpunk-sjangeren, som kjennetegnes av et pessimistisk syn på fremtiden, der multinasjonale selskaper og informasjonsteknologi har en dominerende og negativ innflytelse på folks dagligliv.

Neuromancer var første roman i Sprawl-trilogien, og Gibson fulgte opp med romanene Count Zero (1986) og Mona Lisa Overdrive (1988), samt novellesamlingen Burning Chrome (1986). Romanen The Difference Engine (1990, med Bruce Sterling) er lagt til 1800-tallet og skildrer et viktoriansk samfunn der Charles Babbages dampdrevne datamaskiner ble realisert og ledet til en informasjonsrevolusjon. Virtual Light (1993; norsk oversettelse Virtuelt lys, 1994), handler om en nær fremtid og har et noe mindre pessimistisk preg. Som første bok i en trilogi ble den fulgt av Idoru (1996), der handlingen er lagt til Tokyo i det 21. århundre, og All Tomorrow's Parties (1999). I 1992 skrev han diktet Agrippa for en kunstnerbok gitt ut sammen med Dennis Ashbaugh. Diktet lå på en diskett som slettet seg selv etter lesning. Gibson har ellers bl.a. skrevet manus til filmen Johnny Mnemonic (1995), basert på en novelle fra Burning Chrome, og en sakprosasamling, Distrust That Particular Flavor (2012).

Pattern Recognition (2003) er lagt til en global nåtid i etterkant av terrorangrepene 11. september 2001, og ble fulgt opp av Spook Country (2007) og Zero History (2010). I Gibsons siste roman, The Peripheral (2014), vender han tilbake til dystopisk science fiction, der handlingen er satt i to separate fremtider.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.