Faktaboks

William Baffin
Uttale
bˈæfin
Født
1584, London, Storbritannia
Død
23. januar 1622, Qeshm, Iran
Levetid - kommentar
omtrentlig fødselsår
Navigatoren med globe
Av .

William Baffin var en engelsk sjøfarer og navigatør. Han var med på søket etter Nordvestpassasjen og han utførte viktig kartlegging i områdene vest for Grønland. Han sies å ha vært Englands dyktigste navigatør før James Cook (1728−1779).

Tidlig liv

Lite er kjent om Baffins tidlige liv og hans fødselsår er usikkert. Han ble antagelig født i London. Han må ha fått en del utdannelse og han var kjent med de avanserte teoriene omkring astronomisk navigasjon.

Første ekspedisjon til Grønland 1612

I 1612 var han hovednavigatør på Patience, ett av to skip på en handels- og oppdagelsesekspedisjon til Grønlands østkyst, ledet av James Hall (ukjent−1612). I Cockin(s) eller Cockayne-sund i nærheten av dagens Maniitsoq (Sukkertoppen) på 65°25′ nordlig bredde ble Baffin den første engelske sjømann til å bestemme lengdegraden ved hjelp av astronomisk navigasjon. Ekspedisjonen nådde 67°25′ nordlig bredde før den dro sørover igjen. I Ramels Fjord (Amerloq) på 66°55′ nordlig bredde ble Hall drept av inuitter. Han var blitt gjenkjent som den som hadde bortført noen av deres folk på en tidligere reise.

Baffin skrev en rapport om ekspedisjonen, men bare en del av den ble bevart gjennom opptrykk i en 1625 utgivelse ved Samuel Purchas (1575−1626). Her beskrev Baffin både landskap, naturen og inuittenes levesett, noe som ble en av de tidligste beskrivelsene av disse grønlenderne.

Svalbard 1613 og 1614

Somrene 1613 og 1614 arbeidet Baffin for handelskompaniet Muscovy Company som navigatør på et skip som skulle beskytte engelske hvalfangere ved Svalbard fra andre nasjoners skip. I tillegg i 1614 ble nordkysten av Spitsbergen undersøkt østover til Hinlopenstretet på 80° nordlig bredde, 17° østlig lengde. Baffin igjen dokumenterte sine astronomiske observasjoner.

Nordvestpassasjen 1615 og 1616

I 1615 var Baffin navigatør på Robert Bylots (fødsels- og dødsår ukjent) Discovery som ble utsendt av handelskompaniet «Company of the Merchants Discoverers of the North-West Passage» for å søke etter passasjen med utgangspunkt i Hudsonstredet. Baffin gjennomførte viktig kartlegging av flere kyster og øyer, inkludert den som fikk navnet Baffinøya. Han skrev rapporten fra ekspedisjonen som viser at han kjente til metoden for å bestemme lengdegrad gjennom observasjoner av Månen og et annet himmellegeme (en stjerne). Dette gjorde ham til den første til å ta en komplett lunarobservasjon fra et skip under seil.

Fra Baffins observasjoner av tidevannet i området ved Hudsonstredet konkluderte han at det ikke var en sjøvei vestover derfra. I 1616 ble derfor Bylot og Baffin sendt med Discovery til Davisstredet. Denne reisen regnes som Baffins viktigste. De seilte nordover langs Grønlands vestkyst så langt nord som til Smithsundet på 77°45ʹ nordlig bredde, cirka 580 km lenger nord enn tidligere nådd. Underveis ble kysten observert og beskrevet og inuittene de møtte ble beskrevet i detalj. Engelskmennene oppdaget og navnga Lancastersundet og kartla østkysten av Ellesmere- og Devonøyene. Skjørbuk som hadde begynt å plage mannskapet ble kurert med skjørbuksurt kokt i øl.

Dessverre for senere ekspedisjoner utga Purchas bare Baffins rapport og ikke hans svært viktige navigasjonstabeller og kart over de nyoppdagede øyer og sund vest for Nordvestgrønland. Det hadde spart den senere letingen etter Nordvestpassasjen for mange bomturer og lidelser.

Asia 1617−1619, 1620

Baffin fikk nå idéen om at Nordvestpassasjen kunne søkes fra den andre enden, det vil si østover fra Japan. Han ble ansatt av East India Company (Ostindiakompaniet) på Anne Royal under kaptein Andrew Shilling (cirka 1566−1621). I februar 1617 seilte de til vest-India og Rødehavet, så tilbake til India og Persiabukta. Etter hjemkomst ble Baffin belønnet for sine kart over kystområdene ved Rødehavet og Persia.

I 1620 var Baffin for første gang kaptein på et skip, The London, som seilte med fem andre mot Persiabukta. Der ventet fire portugisiske og flamske skip på dem og slag ble utkjempet i desember og i januar. Kaptein Shilling ble drept tidlig i januar 1621. I februar ble den engelske flåten sendt til Arabia hvor den ble i noen måneder.

Engelskmennene ble nå enige med sjah Abbas den store av Persia (1571−1629) at de sammen skulle drive portugisene ut fra øya Hormuz i Persiabukta hvor de drev med ublu skatteinnkreving av de innfødte. Mens Baffin var en tur i land for å måle og beregne høyde og avstand for skudd mot borgmurene ble han truffet av et fiendtlig skudd og døde 23. januar 1622. Portugisene overga seg i februar.

Baffin var gift da han døde, men det er ikke kjent om paret fikk barn sammen. Baffinbukta (Baffin Bay) og Baffinøya (Baffin Island) er oppkalt etter ham.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Distad, Merrill (2005): Baffin, William, Encyclopedia of the Arctic, isbn 1-57958-436-5

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg