William Pitt (den yngre)

William Pitt var en britisk politiker. Han var Storbritannias statsminister i periodene 1783–1801 og 1804–1806.

Fra 1781 var Pitt medlem av underhuset. Han var opprinnelig whig og motstander av den nordamerikanske krig. Bare 24 år gammel ble han stats- og finansminister i 1783. Han var påvirket av Adam Smiths nasjonaløkonomiske teorier og gjennomførte flere økonomiske reformer. I 1784 gjennomførte han loven om tilsyn med Det ostindiske kompanis styre i India og i 1786 en viktig handelstraktat med Frankrike. Samtidig innførte han en ny toll-lov som reduserte smuglingen.

Pitt var først velvillig innstilt overfor den franske revolusjon, men ble snart en innbitt motstander av den og Napoleon Bonaparte. Pitt bekjempet de demokratiske ideene med tvangstiltak og grunnla torienes mangeårige herredømme. Han slo hardt ned et irsk opprør i 1798 og tvang igjennom en parlamentarisk union mellom Storbritannia og Irland i 1801, men tok avskjed da han ikke fikk vedtatt katolikkenes frigjøring, som dannet grunnlaget for unionen. I 1804 kom Pitt tilbake som statsminister og etablerte i 1805 den tredje koalisjon mot Napoleon med Russland, Østerrike og Sverige, men døde året etter.

Pitts hovedoppgave var kampen mot Napoleon, som han førte seigt og energisk og utnyttet alle Storbritannias krefter. Han dominerte underhuset med sine glimrende evner som parlamentariker og sin integritet og uselviske opptreden. Men han ble aldri «parlamentets mann», han var først og sist kongens utvalgte.

Han var nest eldste sønn av William Pitt d.e.