Faktaboks

William Golding
Sir William Gerald Golding
Uttale
gˈouldiŋ
Fødd
19. september 1911, Newquay, Cornwall, Storbritannia
Død
19. juni 1993, Falmouth, Cornwall, Storbritannia
Fotografi av William Golding
Av /Scanpix.

William Golding var ein britisk forfattar. Han hadde uvanleg gjennomslag med debutromanen sin, Fluenes herre (1954), som appellerte til mange og særleg til unge lesarar i etterkrigsgenerasjonen. I 1983 fekk han Nobelprisen i litteratur for framstillinga romanane hans gir av menneskets grunnvilkår, verdiar og handlingsmønster.

Bakgrunn

Golding vaks opp i England og gjekk på Marlborough Grammer School i Wiltshire, før han studerte ved Brasenose College ved University of Oxford. Etter fullført utdanning var han lektor ved Bishop Wordsworth's School i Salisbury. Som offiser i den britiske marinen deltok han i den andre verdskrigen, blant anna i jakta på det tyske slagskipet Bismarck og under invasjonen av NormandieD-dagen. Etter krigen gjekk han tilbake til stillinga ved Bishop Wordsworth's School og arbeidde der til 1961. Frå då av var han forfattar på fulltid.

Forfattarskap

Golding var ein bråmoden romanforfattar, og Fluenes herre (1954) er blitt ståande som hovudverket hans. Oppfølgingsromanen Arvtakerne (1955) er også eit viktig verk. Han heldt fram med å skrive romanar heile livet. Golding skreiv dagbok heilt fram til dagen før han døydde. Her noterte han fragment av draumane sine og prøvde å tolke dei.

Fluenes herre

Goldings mest kjende roman frå 1954 blei omsett til norsk i 1960, og den vart filmatisert i 1963 og 1990. Romanen er ei moralsk forteljing eller ein fabel om ein flokk gutar som gjennomgår ei negativ utvikling som fører til vald og drap. Fluenes herre er blitt karakterisert om ein dystopi sidan romanen skildrar eit skrekksamfunn i miniatyr. Den fleirtydige handlinga gir den trekk av parabelen, og tematikken er meir kompleks enn lesaren først får inntrykk av.

Plottet tar til med at under ein krig overlever ei gruppe britiske gutar eit flykrasj på ei aude øy i Stillehavet. Ralph har ein naturleg autoritet som gjer at gutane vel han til leiar. Men samarbeidet for å overleve som Ralph prøver å få til, mislykkast sidan rivalen Jack og dei som følgjer han, startar ein prosess som endar i barbari. Til slutt i romanen møter Ralph, som spring for livet for å sleppe unna Jack og folka hans, ein marineoffiser som har gått i land på øya, og som sjokkert blir vitne til valden som gutane utøver mot kvarandre. At denne vaksne personen brått dukkar opp, viser at fabelen eigentleg ikkje har nokon lykkeleg slutt; hadde ikkje offiseren intervenert, ville sannsynlegvis også Ralph ha blitt drepen. Som ein etisk fabel er romanen djupt pessimistisk.

Arvtakerne

I den neste romanen sin gir Golding ei imaginær framstilling av neanderthalmennesket, ei art i menneskeslekta som levde i Europa inntil for cirka 30 000 år sidan. Golding presenterer neanderthalane på ein slik måte at dei både liknar og er forskjellige frå det moderne homo sapiens. Ikkje minst skil dei seg frå oss ved mindre bruk av vald. Forteljestemma og -perspektivet er knytt til ein neanderthalar, Lok. Lok og dei andre i gruppa lever svært enkelt. Dei har ingen reiskapar, et plantar og bær og har (med unntak av forteljaren) eit svært enkelt talespråk.

Ein dag blir dei klar over nokre «nye menn», som nesten ikkje har hår på kroppen og snakkar eit meir moderne engelsk. Når perspektivet i slutten av romanen skifter til desse «nye» mennene, oppdagar lesaren at dei ser på Lok og dei andre neanderthalane som apeliknande dyr dei kan drepe. Perspektivskiftet medfører skifte i språk og etikk. For Golding kjem det moderne mennesket dårleg ut.

Seinare romanar

Martin den skipbrudne (1956) formidlar refleksjonane som ein marineoffiser gjer seg etter at skipet hans er blitt torpedert og han står overfor ein smertefull død. Free Fall (1959) og The Spire (1964) vidarefører Goldings fiktive framstilling av menneske som utfører vonde handlingar. Synlig mørke (1979) fortel historia om ein gut som får fryktelege brannskader i London-blitzen under andre verdskrigen.

Den viktigaste av Goldings seinare romanar er Skrift på vann, som han fekk Bookerprisen for i 1980. Romanhandlinga utspelar seg om bord på eit skip som tar nokre emigrantar til Australia etter Napoleonskrigane. Golding presenterer handlinga ved å konstrastere dagbøkene til den unge, privilegerte og sjølvhøgtidelege Talbot med dagbøkene til presten Colley. I det brutale miniatyrsamfunnet på skipet blir den svake Colley plaga og krenka heilt til han døyr av fornedring og skam. Det kristne idealet som presten representerer, framstår som upraktisk og sårbart i denne romanen, som vidarefører Goldings litterære utforsking av menneskets disposisjon for undertrykking og vonde handlingar.

Tre noveller av Golding er samla i The Scorpion God (1971). Essaysamlinga The Hot Gates kom i 1965. The Double Tongue – hans siste, uferdige, roman – blei utgitt posthumt i 1995. Golding vart adla for forfattarskapen sin dronning Elisabeth 2. i 1988.

Påverknad og aktualitet

Golding skreiv i skuggen av to verdskrigar, og særleg i skuggen av Holocaust. Sjølv om han ikkje refererer direkte til nazistanes industrielle folkemord av seks millionar jødar, ligg Holocaust under valds- og vondskapstematikken som gjennomsyrer romanane hans. Samtidig som Golding var rysta og påverka av Holocaust, påverka han etterkrigslesarar som også var det. Det gjeld lesarar av Fluenes herre og Arvtakerne då desse romanane kom ut på 1950-talet, og det gjeld også mange lesarar i dag. Historia til Det britiske imperiet og europeisk imperialisme bidrar også til den historiske bakgrunnen for delar av fiksjonen.

I ei sekularisert etterkrigstid då mange Vesten har vore forsiktige med å omtale menneskets vondskap, kan Golding framstå som provoserande. Han moraliserer ikkje, men dramatiserer gjennom fiksjonen sin konsekvensane vonde menneskelege handlingar har for dei som blir utsette for desse handlingane. Ein implisitt, men ikkje uviktig dimensjon ved det moderne menneskets valdsutøving i Goldings romanar er at den også rettar seg mot naturen.

Golding er blitt kritisert for at personane i romanane for det meste er gutar og menn. Samtidig som ein slik kritikk er gyldig, kan den nyanserast ved å peike på at kvinnene i fiksjonen hans ofte er offer for menns vald. Det synest vere liten plass til kvinner i mannsdominerte miljø prega av fysisk makt og av vald mot dei fysisk svakare. Spørsmålet om makt, og særleg kvifor maktutøving så ofte medfører vald og vonde handlingar, er for Golding eit etisk spørsmål. Han finn ikkje svar på det spørsmålet, men romanane hans stimulerer lesaren til etisk refleksjon.

Utmerkingar

Omsetjingar til norsk

  • The Lord of the Flies (1954). Fluenes herre. Omsett av Inger Hagerup. Oslo: Gyldendal, 1960.
  • The Inheritors (1955). Arvtakerne. Omsett av Olav Lausund. Oslo: Bokvennen, 2007.
  • Pincher Martin (1956). Martin den skipbrudne. Omsett av Ragnar Kvam. Oslo: Pax, 1967.
  • Rites of Passage (1980). Skrift på vann. Omsett av Axel Amlie. Oslo: Aschehoug, 1982.
  • The Paper Men (1984). Papirmennene. Omsett av Carl Hambro. Oslo: Aschehoug, 1984.
  • Close Quarters (1987). Nærkamp. Omsett av Axel Amlie. Oslo: Aschehoug, 1990.
  • Darkness Visible (1979). Synlig mørke. Omsett av Oddvar Aurstad. Med etterord av Odd Inge Langholm. Oslo: Aschehoug, 1981. Nova-serien.
  • Fire Down Below (1989). Det ulmer en ild. Omsett av Axel Amlie. Oslo: Aschehoug, 1990.

Les meir i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Alexander, Michael (2013). A History of English Literature. 3. utg. London: Palgrave Macmillan.
  • Carey, John (2009). William Golding: The Man who Wrote "The Lord of the Flies". London: Faber and Faber.
  • Crompton, Donald (1985). A View from the Spire: William Golding's Later Novels. Oxford: Blackwell.
  • Gregor, Ian og Mark Kinkead-Weeks (1984). William Golding: A Critical Study. London: Faber and Faber.
  • Kendall, Kim (2018). "William Golding's Great Dream". Essays in Criticism, 68:4, s. 466-487.
  • Marcus, Laura og Peter Nichols (red. 2012). The Cambridge History of Twentieth-Century English Literature. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Tiger, Virginia (1974). William Golding: The Dark Fields of Discovery. London: Marion Boyars Publishers.

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg