Willi Storn er en norsk maler og grafiker. Hans fargerike, frodige og ekspressive fantasikunst er inspirert av surrealismen, Marc Chagall og Pablo Picasso. Innholdet og er ofte preget av hans sosialistiske samfunnssyn.

Willi Storn begynte som hospitant ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i 1957, samme år som han bosatte seg i Norge. Læretiden ved SHKS varte til 1960.

I 1969 inviterte Willi Storn til en kunsthappening i styrerommet til Christianssands Sparebank og okkuperte Kristiansand domkirke. Storn og Gras-gruppa stilte ut i sørlandsbyen til mye støy i det som senere er blitt kalt «det store kunstslaget». Samme år markerte Storn seg med utstillingen «Coca-Donald Samfunn, ikkje ta meg» i Unge Kunstneres Samfund i august/september 1969, en begivenhet som karakteriseres som Norges første miljøutstilling. Her kom kunstneren med sin skarpe kritikk av bruk-og kast-samfunnet og kommenterte temaer knyttet til fremmdgjøring og individet som settes til side av de politiske maktapparatene. Utstillingen utløste en heftig offentlig debatt og fikk stor oppmerksomhet. Oppmerksomheten ble også relatert til Storns bruk av en ny og uvant estetikk. Rommene ble fylt med søppel og plast, svart-hvitt-bilder, film og lyd. I tillegg deltok andre kunstnere, skuespillere og forfattere. En forløper til denne utstillingen ble arrangert av Willi Storn, Egil Storeide og Per Bjerrefjord, da de laget en miljø-utstilling i Skien, med plast, jord, bilvrak, avfall, 15-20 ungdomsmusikere tidligere samme år.

I sine ekpressive malerier på 1960-tallet var han påvirket av Wiener-aksjonistene og deres fysisk måte å male på med lerretene spredt utover på gulvet. Hovedpersonene i denne gruppen var Otto Muehl (1925-2013), Günter Brus (1938-) og Hermann Nitsch (1938-).

Willi Storn var med å starte GRAS-gruppa 1969–1970 sammen med blant andre Per Kleiva, Morten Krohg og Anders Kjær.

I 1974 utførte han en stor utvendig muraldekorasjon, Utopia, til Høyenhall T-banestasjon i Oslo. I 1984 laget han veggdekorasjoner til Universitetet i Tromsø.

Flere av hans grafiske blad og malerier finnes i Nasjonalmuseet i Oslo.

  • Hennum, Gerd. Med kunsten som våpen. Oslo: Schibsted Forlagene, 2007.
  • Renberg, Ulf & Gunnar Sørensen: Willibald Storn, 1989, isbn 82-7393-006-8, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.