Willi Storn

Willi Storn er en norsk maler og grafiker. Hans fargerike, frodige og ekspressive fantasikunst er inspirert av surrealismen, Marc Chagall og Pablo Picasso. Innholdet er ofte preget av hans sosialistiske samfunnssyn.

Willi Storn begynte som hospitant ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i 1957, samme år som han bosatte seg i Norge. Læretiden ved SHKS varte til 1960.

I 1969 inviterte Willi Storn til en kunsthappening i styrerommet til Christianssands Sparebank og okkuperte Kristiansand domkirke. Storn og GRAS-gruppa stilte ut i sørlandsbyen til mye støy i det som senere er blitt kalt «det store kunstslaget».

Samme år markerte Storn seg med utstillingen «Coca-Donald Samfunn, ikkje ta meg» i Unge Kunstneres Samfund i august/september 1969, en begivenhet som karakteriseres som Norges første miljøutstilling. Her kom kunstneren med sin skarpe kritikk av bruk-og kast-samfunnet og kommenterte temaer knyttet til fremmedgjøring og individet som settes til side av de politiske maktapparatene. Utstillingen utløste en heftig offentlig debatt og fikk stor oppmerksomhet. Oppmerksomheten ble også relatert til Storns bruk av en ny og uvant estetikk. Rommene ble fylt med søppel og plast, svart-hvitt-bilder, film og lyd. I tillegg deltok andre kunstnere, skuespillere og forfattere. En forløper til denne utstillingen ble arrangert av Willi Storn, Egil Storeide og Per Helge Berrefjord, da de laget en miljø-utstilling i Skien, med plast, jord, bilvrak, avfall, sammen med 15–20 ungdomsmusikere tidligere samme år.

I sine ekspressive malerier på 1960-tallet var han påvirket av Wiener-aksjonistene og deres fysisk måte å male på med lerretene spredt utover på gulvet. Hovedpersonene i denne gruppen var Otto Muehl (1925–2013), Günter Brus (1938–2024) og Hermann Nitsch (1938–).