Willem Dafoe, skuespiller fra USA, medlem av det eksperimentelle teaterensemblet The Wooster Group i New York. Dafoe filmdebuterte i 1983, og ble lagt merke til i Walter Hills ungdomsfilm Streets of Fire (1984) og William Friedkins To Live and Die in L. A. (1985). Han fikk et gjennombrudd som den gode sersjant Elias i Oliver StonePlatoon (1986), en birolle han ble Oscar-nominert for, og har siden vært en ledende karakterskuespiller innen amerikansk film. Han har dessuten medvirket i en rekke europeiske produksjoner, ofte med et blikk for kontroversielle roller. Dafoe var Jesus Kristus i Martin Scorseses omdiskuterte The Last Temptation of Christ (1988) etter Nikos Kazantzakis, han spilte FBI-agent i Mississippi Burning (1988) mot Gene Hackman, heslig forbryter i David Lynchs Wild at Heart (1992) og løpegutt for narkotikaselgere i Paul Schraders Light Sleeper (1992).

Dafoe hadde deretter biroller i bl.a. Anthony Minghellas storsuksess The English Patient (Den engelske pasienten, 1996) og i David Cronenbergs bisarre eXsistenZ (1999). Han ble Oscar-nominert for innsatsen som skuespiller og vampyr i Shadow of the Vampire (2002), han spilte skurken Green Goblin i Spider Man (2002; oppfølgere 2004 og 2007) og var den trofaste og følsomme Klaus i Wes Andersons The Life Aquatic with Steve Zissou (Livet under vann med Steve Zissou, 2005). Willem Dafoe har samarbeidet med Lars von Trier i Manderlay (2005), den kontroversielle Antichrist (2009), mot Charlotte Gainsbourg, og i Nymphomaniac (2013). Han fikk nok en gang vist sitt komiske talent i Andersons Grand Budapest Hotel (2014), han spilte mot Philip Seymour Hoffman i Anton Corbijns spionthriller A Most Wanted Man (2014), og hadde tittelrollen som den italienske filmregissøren i den biografiske Pasolini (2014). 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.