Wilhelm Laqua

Laqua ble født 27. juni 1909 i Tillowitz, i distriktet Falkenberg i Øst-Preussen, nå Polen. Faren var porselensmaler eller kunstmaler og angivelig finskfødt. Fra 1923 var Laqua i kjøpmannslære og tok treårig handelshøgskole i 1927 i Breslau (Wrocław). Deretter fulgte vandringsår i forskjellige europeiske land. Som tømmerhandler besøkte han Finland og Sverige.

Fra 1930 til 1933 oppholdt Laqua seg i Sverige og hadde kontakt med de svenske nazistene Sven Olov Lindholm og Birger Furugård. I 1929 bosatte han seg i Lübeck. Her fikk han jobb i Hilfspolizei (hjelpepolitiet) fra 1933, men gikk snart over til Gestapo og sikkerhetstjenesten SD. Samtidig gikk han inn i NSDAP og SS. Han ble SS-Untersturmführer (fenrik) i 1937. Etter spesialopplæring drev han med kartlegging av kommunister og kontraspionasje.

Fra juli 1940 til årsskiftet 1941/1942 var han sjef for Sipo og SD og Rikskommissariatets avdeling i Kirkenes. Laqua var en nær medarbeider av Josef Terboven og hadde flere spesialoppdrag for ham.

Fra januar 1942 var han forbindelsesoffiser for Rikskommissariatet ved den tyske 20. armé i Rovaniemi, Finland. I Finland var han også nestkommanderende for en einsatzkommando (innsatskommando) ledet av SS-Sturmbannführer (major) Gustav von Felde. For innsatsen fikk Laqua utmerkelsen «Finlands hvite rose» i november 1942.

I januar 1943 ble Laqua forfremmet til kriminalsekretär (kriminalsekretær) og SS-obersturmführer (løytnant). I mars 1943 var han igjen stasjonert i Kirkenes. I februar 1944 arbeidet han med spesialoppgaver for Rikskommissariatet i Oslo. I september var han på nytt i Finland for Terboven.

Laqua ble i desember 1944 knyttet til den tyske sikkerhetstjenesten SDs utenriksavdeling, Avdeling (Abteilung) VI, i Oslo, med ansvar for Finland. Nå arbeidet han med å rekruttere finner i Norge til en motstandsbevegelse bak de sovjetiske linjene i Finland.

Etter den tyske kapitulasjonen i 1945 satt Laqua arrestert på Akershus mens etterforskningen mot ham pågikk. Blant annet ble hans rolle på Hønefoss under unntakstilstanden i september 1944 etterforsket, da kjøpmann Haavard A. Helseth og redaktør Kaare Krabbe Filseth ble myrdet. Det ble påstått at Laqua skjøt en av dem, men Laqua benektet ethvert ansvar og skyldte på Gestapo-sjef Klaus Grossmann i Drammen som hadde begått selvmord. Saken ble henlagt.

Laqua ble aldri stilt for retten i Norge. Allierte e-tjenester fikk stor nytte av hans kunnskaper. En rapport på 70 sider stemplet «strengt hemmelig» til distriktspolitisjefen i Finnmark er basert på forhør av Laqua og utarbeidet av politimennene Roy Carlsen og Hans Kristian Nilsen. Rapporten handler om både den tyske militære etterretningstjenesten Abwehr, Sipo, SD og Rikskommissariatet med hensyn til organisering, tysk personale og deres norske agenter.

I rapporten beskrives det blant annet at Laqua fant daværende politifullmektig Jonas Lies kartotek fra overvåking av kommunister før krigen i kjelleren på Kirkenes turisthotell. «Dette ble det mest verdifulle materiale som jeg hadde å arbeide med. Jeg fikk imidlertid ikke beholde kartoteket svært lenge, da Jonas Lie gjennom sikkerhetspolitiet i Oslo forlangte dette sendt nedover øyeblikkelig», hevdet Laqua etter krigen. Videre forteller han at mange fra Kiberg var mistenkt for å ha forbindelse med den sovjetiske e-tjenesten i Murmansk.

Laqua forlot Norge i 1948 som fri mann. Hjemme i Tyskland skal han senere ha arbeidet som salgsmann og innkjøpssjef for en avdeling i butikkjeden Karstadt. Familien har også hørt at han arbeidet for den vesttyske e-tjenesten Bundesnachrichtendienst på 1950-tallet. Laqua døde i mars 1969.

• Sipo og SD i Norge
• Norge under andre verdenskrig