Wilhelm Marstrand

Wilhelm Marstrand var en dansk maler. Sin styrke har han i fantasiens rikdom, og i sine utallige tegninger i en djerv, noe grovkornet skikkelsedannende evne med smak for det burleske og satiriske.

I 1826 ble han elev av C. W. Eckersberg og malte københavnske gatescener. Han mottok avgjørende inntrykk under opphold i Italia i 1836–1840 og i 1845–1848. Han studerte i München i 1840–1841.

Marstrand slo igjennom med sine livlig fortalte scener fra Holbergs komedier. Med Per Degns disput med Erasmus ble han i 1843 opptatt ved Kunstakademiet, der han fra 1848 var professor, i 1853–1859 og i 1863–1873 direktør. Hans italienske bilder innledes med St. Antoniusfesten, Romersk osteria (1838) og Oktoberfesten (1839), romerske folkelivsscener fulle av larmende lystighet. Et nordisk motstykke danner det store, menneskevrimlende Kirkeferd på Siljansjøen i Dalarne (1851–1853).

Fra senere år stammer store religiøse komposisjoner som Kristus i Emmaus (1858) og den Veronese-pregede Den store nadverd (1869). Han malte også historiske emner som Christian IV på Trefoldigheden i Christian 4s kapell i Roskilde domkirke (1864–1866) og Københavns universitets innvielse i universitetets festsal (1870–71), dessuten atskillige portretter.

Hans skisser kan ha fine maleriske kvaliteter, særlig de fra Venezia i 1853–1854.

Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier et portrett av Frederik Carl Eide (1832).