Whitley (bombefly)

Whitley fløy første gang 17. mars 1936 og ble levert til det britiske flyvåpenet fra mars 1937. Whitley bombefly ble i begynnelsen av krigen brukt til å slippe løpesedler over Tyskland. Første gang det ble brukt til å slippe bomber over Tyskland var natten til 11. mai 1940, og natten til 26. august samme år deltok flytypen i det første bombeangrepet på Berlin. Whitley ble etter hvert erstattet av tyngre firemotors bombefly og fløy sine siste bombetokt i april/mai 1942.

Flytypen ble allikevel fortsatt brukt i en rekke andre roller. Dets gode rekkevidde gjorde det egnet til maritim rekognosering og antiubåtkrigføring, og en Whitley ble 30. november 1941 det første flyet som ved hjelp av radar lokaliserte og senket en fiendtlig undervannsbåt da den senket den tyske U-206 i Biscayabukta.

Whitley ble og brukt til å trekke glidefly med tropper og å transportere fallskjermsoldater. Det deltok blant annet i operasjonen mot den tyske radarinstallasjonen i Brunevald. Det ble og brukt i forbindelse med etterretning og til slipp av agenter over tyskokkupert territorium og forsyninger til motstandsgrupper.

Over 1800 Whitley ble produsert, hvorav 1445 av varianten Mk V.

Varianten Whitley Mk V hadde et mannskap på fem og var utstyrt med to Rolls-Royce Merlin tolvsylindrede V-motorer, hver med en ytelse på 1145 hestekrefter. Flyet var utrustet med fem 7,7-millimeter mitraljøser og kunne bære en bombelast opptil 7000 pund (3175 kilogram).

• Vingespenn: 25,60 meter
• Lengde: 21,11 meter
• Maksimal startvekt: 15 196 kilogram
• Toppfart: 370 kilometer i timen ved 16 400 fot (5000 meter)

• andre verdenskrig
• bombefly