Armstrong Whitworth A.W.38 Whitley, britisk tomotors tungt bombefly brukt (vesentlig til nattoperasjoner) av Englands Royal Air Force i de første faser av den annen verdenskrig.

Fløy for første gang 17. mars 1936, levert til det britiske flyvåpenet fra mars 1937. Whitley bombefly ble i begynnelsen av krigen brukt til å slippe løpesedler over Tyskland, ikke før natt til 11. mai 1940 ble det brukt til å slippe bomber over Tyskland og natt til 26. august samme år deltok flytypen i det første bombeangrepet på Berlin. Ble etterhvert erstattet av tyngre firemotors bombefly, og fløy sine siste bombetokt i april/mai 1942.

Flytypen ble allikevel fortsatt brukt i en rekke andre roller, dets gode rekkevidde gjorde det egnet til maritim rekognosering og antiubåtkrigføring. En Whitley ble 30. november 1941 det første flyet som ved hjelp av radar lokaliserte og senket en fiendtlig undervannsbåt da den senket den tyske U-206 i Biscayabukta.

Whitley ble og brukt til å trekke glidefly med tropper og å transportere fallskjermsoldater, og deltok blant annet i operasjonen mot den tyske radarinstallasjonen i Brunevald. Ble og brukt i forbindelse med etterretning, og slipp av agenter over tyskokkupert territorium og forsyninger til motstandsgrupper.

Over 1800 maskiner ble produsert, hvorav 1445 av varianten Mk V. En Whitley Mk V hadde et mannskap på fem, var utstyrt med to Rolls-Royce Merlin X tolvsylindrede V-motorer med en ytelse på 1145 hk hver, utrustet med fem 7,7 mm mitraljøser og kunne bære opptil 7000 pund (3175 kg) bomber. Vingespenn 25,60 m, lengde 21,11 m, maksimal startvekt 15 196 kg, toppfart 370 km/t ved 16 400 fot (5000 m).

  • Mason, Francis K.: The British Bomber since 1914, Putnam Aeronautical Books, London, 1994

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.