Vickers Wellington var et britisk tomotors middels tungt bombefly brukt under andre verdenskrig.
Wellington (bombefly)
Vickers Wellington
Historie
En Wellington XII fra Coastal Command i februar 1945 over Hellas
Wellington ble utviklet under ledelse av ingeniøren Barnes Wallis, og fløy første gang 15. juni 1936. Det ble levert til det britiske flyvåpenet fra oktober 1938, og ble brukt i de første bombetoktene mot tyske mål 3. september 1939. Wellington så utstrakt bruk som bombefly de første par årene av krigen, og deltok blant annet i det store raidet mot Köln natt til 31. mai 1942, hvor 602 av de i alt 1047 bombeflyene brukt under toktet var Wellington-fly.
Fra 1942 ble det begynt erstattet som bombefly av firemotors bombefly, men fikk i stedet en viktig rolle i krigen om Atlanterhavet og ble brukt av Coastal Command som maritimt rekognoserings- og anitubåtfly helt frem til slutten av krigen. I alt ble 11 461 Wellington produsert frem til oktober 1945.
Spesifikasjoner
Varianten Wellington Mk X var utstyrt med to Bristol Hercules stjernemotorer, hver med en ytelse på 1675 hestekrefter. Flyet var utrustet med åtte 7,7 millimeters mitraljøser, og kunne bære en bombelast på opptil 2040 kilogram.
- Vingespenn: 26,26 meter
- Lengde: 19,68 meter
- Maksimal startvekt: 14 288 kilogram
- Toppfart: 290 kilometer i timen
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Bombefly
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.