Vickers Wellington, britisk tomotors middelstungt bombefly brukt under den andre verdenskrig.

Wellington ble utviklet under ledelse av ingeniøren Barnes Wallis, og fløy første gang 15. juni 1936. Det ble levert til det britiske flyvåpenet fra oktober 1938, og ble brukt i de første bombetoktene mot tyske mål 3. september 1939. Wellington så utstrakt bruk som bombefly de første par årene av krigen, og deltok blant annet i det store raidet mot Köln natt til 31. mai 1942, hvor 602 av de i alt 1047 bombeflyene brukt under toktet var Wellington bombefly.

Fra 1942 ble det begynt erstattet som bombefly av firemotors bombefly, men fikk istedet en viktig rolle i krigen om Atlanterhavet og ble brukt av Coastal Command som maritimt rekognoserings- og torpedofly helt frem til slutten av krigen.

I alt ble 11 461 Wellington produsert frem til oktober 1945.

Varianten Wellington Mk X var ustyrt med to Bristol Hercules stjernemotorer, hver med en ytelse på 1675 hestekrefter. Det var utrustet med åtte 7,7 millimeters mitraljøser, og kunne bære en bombelast på opptil 2040 kilogram.

  • Vingespenn: 26,26 m
  • Lengde: 19,68 m
  • Maksimal startvekt: 14 288 kg
  • Toppfart: 290 km/t
  • Rekkevidde: 2600 km med en bombelast på 1760 kg

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.