Faktaboks

Også kjent som

Washington

Uttale
våsjingtn di: si:
Washington, D. C. (Kart)

Washington, D. C. Bysenteret.

Av /Store norske leksikon ※.
Washington D.C.
Utsikt over Washington D.C., med Capitol i forgrunnen. Washington Monument ses i bakgrunnen, midt i bildet.
Av /Library of Congress.
Det hvite hus
Det hvite hus er embetsbolig for USAs president i Washington D.C.
Det hvite hus
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk
Capitol ligger i Washington D.C. og er tilholdssted for Kongressen – USAs lovgivende forsamling.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Washington-monumentet, den nesten 170 meter høye obelisken som ble reist i Washington, D.C. i 1884, er et av USAs mest kjente landemerker.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Washington D.C. er hovedstaden i USA og sammenfaller geografisk med det føderale distriktet District of Columbia (forkortet D.C.). Byen ligger mellom delstatene Maryland og Virginia og har 690 000 innbyggere (US Census, 2020). Storbyregionen, som også omfatter deler av Maryland, Virginia og Vest-Virginia, er USAs sjette største storbyregion (metropolitan area) med 6,4 millioner innbyggere.

Washington ligger delvis på østsiden av elven Potomac og ved dens bielver Anacostia og Rock Creek, og på grensen mellom nordstatene og sørstatene. 19 prosent av arealet er parkområder. Høyeste punkt er 125 meter over havet i nasjonalparken Fort Reno Park, en urban skog nordvest i byen.

Byens navn er etter USAs første president, George Washington. District of Columbia har navn etter Kristoffer Columbus.

Befolkning

Det er mer enn 170 nasjonaliteter og etniske grupper i Washington. 44,3 prosent av befolkningen definerer seg som afrikansk-amerikanere, 39,6 prosent som hvite. Fire prosent har asiatisk opphav og 11,5 prosent har opphav i spansktalende land (US Census, 2022).

Byen hadde i perioden 1800–1940 stort sett to tredjedeler hvite og en tredjedel afrikansk-amerikanske innbyggere. Grunnet innvandring fra sørstatene og ikke minst stor utflytting av den hvite middelklassen, endret dette bildet seg drastisk i årene 1950–1980. I 1970 var andelen afrikansk-amerikanere på det høyeste med cirka 71 prosent; fra 1990 har den igjen sunket, blant annet på grunn av utflytting blant den svarte middelklassen.

Washington D.C.s befolkning har utviklet seg slik:

Folketelling Befolkning Endring i prosent
1820 23 000 ---
1830 30 000 30 %
1840 34 000 13 %
1850 52 000 53 %
1860 75 000 44 %
1870 130 000 76 %
1880 178 000 35 %
1890 230 000 29 %
1900 279 000 21 %
1910 331 000 19 %
1920 438 000 32 %
1930 487 000 11 %
1940 663 000 36 %
1950 802 000 21 %
1960 764 000 – 5 %
1970 756 000 – 1 %
1980 638 000 – 16 %
1990 607 000 – 5 %
2000 572 000 – 6 %
2010 602 000 5 %
2020 690 000 15 %

Kilde: U.S. Census. Tallene er avrundet.

Næringsliv

Om lag en fjerdedel av yrkesaktive i Washington D.C. arbeider for den føderale regjeringen. Flere myndighetsorganer har hovedkontor i byen, blant annet sikkerhetsdepartementet og det amerikanske justisdepartementet. Byen er også hovedsete for den amerikanske sentralbanken Federal Reserve og internasjonale organer som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet.

Industrien er liten og omfatter særlig grafisk industri og noe næringsmiddelindustri. Byens viktigste inntektskilde etter føderale myndigheter er turisme. Nærmere 25 millioner turister besøkte Washington D.C. i 2019.

Kultur

Smithsonian Building
Smithsonian Institution i Washington D.C. er en forskningsinstitusjon opprettet i 1846.
Library of Congress
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Byen er sete for fem universiteter: George Washington University, grunnlagt 1821, Howard University, grunnlagt 1867, American University (metodistisk), grunnlagt 1893 og de to romersk-katolske, Georgetown University, grunnlagt av Jesuittordenen i 1789 og Catholic University of America, grunnlagt 1887.

The Washington Post, grunnlagt i 1877, er byens eldste og mest leste lokale dagsavis. Tidsskriftet The Atlantic utgis også her.

Blant Washingtons høye antall forskningsinstitusjoner og museer er Carnegie Institution (grunnlagt 1902) og Smithsonian Institution (grunnlagt 1846) regnet som verdens rikeste institutter i sitt slag. Hit hører National Air and Space Museum og National Museum of Natural History med rike samlinger innen naturhistorie, antropologi, teknologi og historie. United States Holocaust Memorial Museum åpnet i 1993. Andre interessante museer er International Spy Museum, National Postal Museum med blant annet verdens største frimerkesamling, National Museum of the American Indian (åpnet 2004) og National Museum of African American History and Culture (åpnet 2016).

Washington har bymuseum fra 2003. Til forskningsinstitusjonene hører også Brookings Institution, National Academy of Sciences, National Research Council, The National Institutes of Health, riksarkivet National Archives, National Geographic Society og Walter Reed Army Medical Center.

Washington National Cathedral, USAs nest største katedral, ble påbegynt i 1907.

Kongressbiblioteket Library of Congress er både et av verdens største biblioteker og et av verdens største musikkbiblioteker. National Gallery of Art har en av de betydeligste kunstsamlinger i verden. Andre kunstinstitusjoner er National Collection of Fine Arts, Corcoran Gallery of Art, The Phillips Collection, Freer Gallery of Art og National Portrait Gallery. Byens symfoniorkester, National Symphony Orchestra, har en anerkjent posisjon. John F. Kennedy Center for the Performing Arts med operasal, konsertsal og teater ble åpnet i 1971. Ford's Theatre, der president Abraham Lincoln ble myrdet i 1865, er både teater og museum.

Det arrangeres mange festivaler og parader. 20. januar hvert fjerde år arrangeres Presidential Inauguration Day, innsettelsen av den amerikanske president for fire nye år. Sent i januar og i februar arrangeres kinesisk nyttår, og i midten av mars og april Cherry Blossom Festival. I juni hvert år arrangeres festivalen Capital Pride og DC Jazz Festival. I juni/juli foregår Smithsonian Folklife Festival. 4. juli feires USAs nasjonaldag blant annet med parade og fyrverkeri. September er Hispanic Heritage Month. I oktober arrangeres Marine Corps Marathon og i november Veterans Day Observances. I desember tennes det nasjonale juletreet og Georgetown Glow er lysinstallasjoner i bydelen Georgetown.

Byen har norsk ambassade, og ambassader for totalt 176 land.

Bybeskrivelse

Washington D.C.

Kongressbygningen på Capitol Hill i Washington, D.C. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Pentagon

Pentagon. Det amerikanske forsvarsdepartementets hovedkvarter i Arlington, Virginia.

Av /KF-arkiv ※.
Lincoln Memorial

Reguleringsplanen for Washington ble utarbeidet av den franske ingeniøroffiser Pierre-Charles L'Enfant etter oppdrag fra George Washington. Planen bygger på et rettvinklet gatenett som krysses av diagonalt løpende, 36–48 meter brede avenyer, der de viktigste stråler ut fra byens to sentrale punkter, Capitol (for Kongressen og høyesterett) og Det hvite hus (presidentens embetsbolig). Avenyene har navn etter delstatene, mens gatene betegnes med tall eller store bokstaver. Byen er inndelt i fire kvadranter: Northwest, Northeast, Southwest og Southeast.

Washington er en «uamerikansk» by da den mangler skyskrapere. Den preges av sin stilling som forbundshovedstad og sete for den føderale sentraladministrasjon, og offentlige bygninger fyller en stor del av byens sentrum. De er for det meste oppført i klassisk stil, og enkelte av dem er meget imponerende. Det gjelder blant annet Capitol-bygningen i hvit marmor og hvitmalt sandstein. Den er 229 meter lang og 87,5 meter høy, og over kuppelen er anbrakt en seks meter høy statue, frihetsstatuen (Statue of Freedom), laget av Thomas Crawford i 1863. Bygningen har 431 rom og saler. Midtpartiet ble bygd i årene 1793–1827, mens fløyene, én for senatet og én for representantenes hus, og kuppelen ble bygd i årene 1861–1865.

Øst for Capitol ligger senatets og representantenes hus’ kontorbygninger, høyesterett (The Supreme Court) og Library of Congress. Mot nordøst fører Louisiana Avenue til jernbanestasjonen, Union Station, med en hovedportal bygd i romersk triumfbuestil. Byens hovedgate, den nordvestgående Pennsylvania Avenue, forbinder Capitol med presidentens embetsbolig – Det hvite hus – en vakker toetasjes bygning oppført i årene 1792–1799 etter mønster av hertugen av Leinsters slott nær Dublin i Irland. Bygningen er blitt restaurert flere ganger, senest i 1950-årene. Sør for presidentboligen og vest for Capitol er det et stort parkområde. Den sentrale delen heter The Mall og er omgitt av departementsbygninger og andre offentlige bygninger, hoteller og forretningsbygg.

Omtrent midt i The Mall, rett sør for Det hvite hus, står Washington Monument, en 170 meter høy obelisk oppført i årene 1848–1884. Vest for dette, nær elven Potomac, ligger Lincolnmonumentet, et marmortempel med doriske søyler og en kolossal statue av Abraham Lincoln, innviet i 1922. Vietnam Memorial ble avduket i 1982 og World War II Memorial i 2004. I sørøst, ved Potomac og nordsiden av Tidal-bassenget, ligger Martin Luther King Jr. Monument (avduket i 2011). På sørsiden av Tidal-bassenget er Jefferson Memorial oppført i panteon-stil, innviet i 1943. Ved Potomac, rett overfor Theodore Roosevelt Island, ligger John F. Kennedy Center for the Performing Arts. Washington har mer enn 300 minnesmerker og statuer.

Det er flere broer over elven Potomac, blant annet Arlington Memorial Bridge mellom Lincoln Memorial og Arlington National Cemetery, en æreskirkegård med Den ukjente soldats grav, der flere berømte amerikanere er gravlagt. På Virginia-siden ligger også det amerikanske forsvarsdepartementets bygning, Pentagon, oppført i 1941–1943.

Nord og vest for Det hvite hus er de velstående hvites boligstrøk. Her ligger også et stort antall ambassader og en av verdens største kirkebygninger, den praktfulle Washington Cathedral. Her finnes store parker, blant annet Rock Creek Park. Den sørlige delen utgjør National Zoological Park (National Zoo) som er en av byens mest populære attraksjoner. Afrikansk-amerikanske boligområder finnes særlig i nordøst. De mange parkanleggene og praktfulle bygningene bidrar til å gjøre Washington til en vakker by.

Samferdsel

Selv om Potomac er seilbar for større skip helt til Washington, er sjøfarten forholdsvis ubetydelig. Byen betjenes av tre store lufthavner, men ingen ligger innenfor bygrensen. Nærmest er Ronald Reagan Washington nasjonale lufthavn i Arlington, Virginia, dernest Dulles internasjonale lufthavn i Virginia og Baltimore/Washington internasjonale lufthavn i Maryland. Deler av lokaltrafikken besørges av et cirka 550 kilometer langt nett av bussruter. Et moderne tunnelbanesystem (metro) åpnet i 1976 og betjener storbyregionen med 98 stasjoner. Med i underkant av en halv million reisende per ukedag er Washington Metro USAs nest travleste tunnelbanesystem – etter New York City Subway.

Historie

Piscataway-urfolk bodde i områdene ved Potomac da de første europeere besøkte området tidlig på 1600-tallet.

Stedet for den fremtidige unionshovedstaden ble utpekt i 1790 av George Washington, og det opprinnelig utskilte område utgjorde deler av både Virginia og Maryland, i alt 259 kvadratkilometer. I 1846 fikk imidlertid Virginia sin del tilbake. Washington ble forbundshovedstad da regjeringen og sentraladministrasjonen flyttet dit i 1800. I 1814 ble flere bygninger, deriblant Capitol og Det hvite hus, brent ned av britiske styrker, men ble senere gjenoppbygd. I 1835 nådde USAs første jernbane, Baltimore and Ohio Railroad, byen. Kanalen Chesapeake and Ohio Canal langs Potomac ble ferdigstilt i 1850. Æresgravlunden Arlington National Cemetery ble innviet i 1864.

De første sporvognene begynte å operere i byen i 1888 og genererte vekst i områdene utenfor Washingtons opprinnelige grenser. Byplanen ble utvidet i tiårene som fulgte. De berømte kirsebærtrærne ved Tidal-bassenget ble gitt som gave fra Japan i 1912.

Martin Luther King jr. holdt i 1963 en berømt tale ved Lincoln Memorial for 200 000 mennesker. Etter snikmordet på ham fem år senere førte opptøyer i Washington til 12 dødsfall.

I 1972 ble det gjort innbrudd i det demokratiske partis hovedkvarter i Watergate-bygningen. Watergate-saken var en politisk skandale som endte med at Richard M. Nixon gikk av som USAs president i 1974.

Undergrunnsbanen Metrorail åpnet i 1976.

Deler av Pentagon-komplekset fikk store skader i terrorangrepet 11. september 2001 da et passasjerfly med 64 personer ble styrtet i bygningen og kom i brann. 189 personer ble drept. Året etter terroriserte to snikskyttere Washington-området i tre uker og drepte ti tilfeldige personer.

Det første likekjønnede ekteskap ble inngått i byen i 2010.

I 2016 stemte 86 prosent av velgere i Washington for å holde en folkeavstemning over om Washington D.C. skulle bli en delstat, men Kongressen ignorerte utfallet.

Forvaltning

Til å begynne med ble District of Columbia administrert som territorium med et slags selvstyre, men dette ble forandret i 1874 fordi man fryktet å få en stor velgermasse av svarte. Senere har man hatt en enestående administrativ ordning. Byen, som er identisk med forbundsdistriktet, utgjør ingen egen kommune med kommunale rettigheter, men hører legalt og forvaltningsmessig direkte under Kongressen. Den utøvende makt lå i perioden 1878–1967 hos en tremannskomité av commissioners som ble utnevnt av USAs president. Ved en lovendring i 1967 ble de tre kommissærer erstattet av en mayor, borgermester, med en assistent og et utvalg på ni medlemmer, alle utnevnt av presidenten. Kongressen vedtar alle lovbestemmelser vedrørende byen, samt har hånd om alle bevilgninger.

Washington D.C. er ikke representert i Kongressen, men velger tre valgmenn ved presidentvalgene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg