Walter Wellman

Wellman var tilknyttet aviser gjennom det meste av livet, og han prøvde seg på avisutgivelse allerede fjorten år gammel. I 1879 giftet han seg med Laura McCann, og paret fikk en datter. Tjueto år gammel etablerte han sammen med broren Frank Cincinnati-avisen Penny Paper (senere kalt Cincinnati Post under andre eiere. Den ble utgitt frem til slutten av 2007). I 1885, tjueseks år gammel, ble han korrespondent og politisk reporter i Washington D.C. for Chicago Herald, senere Times-Herald og Record-Herald. Han arbeidet i tjue år i Washington og Chicago, fikk god kontakt med politikere og viktige økonomiske aktører og skrev artikler som ble spredt til mange nye avislesere som var ivrige etter informasjon om datidens rike og mektige menn. Han ble interessert i oppdagelser og forsøkte blant annet i 1891 å finne landingsplassen til Kristoffer Columbus i Bahamas.

På Verdensutstillingen (World's Columbian Exposition) i Chicago 1893 — arrangert for å feire 400-årsjubileet for Columbus' oppdagelse av Amerika — ble Wellman inspirert av utstillingen som viste nordmenns bruk av Arktis til jakt og fiske. Det at de nådde «en viss nærhet» til Nordpolen syntes å åpne en mulighet for ham som nordpolutforsker.

I 1894 leiet Wellman den norske selfangstskuta Ragnvald Jarl. Planen var å seile til nordkysten av Svalbard og deretter ta seg frem over isen med hundesleder og lette aluminiumsbåter til Nordpolen. Tre andre amerikanere og ti norske og svenske deltakere skulle være med. Hjulpet av uvanlig gode isforhold nådde ekspedisjonen Sjuøyane lengst nordøst på Svalbard så tidlig som 12. mai. Ragnvald Jarl ble ankret opp ved Waldenøya, og 12 dager senere startet Wellman nordover med 13 menn, 40 hunder og forsyninger for 100 dager. Like etter ble skuta sterkt skadet av drivis som kom inn til øya. Forsøket på å nå Nordpolen ble gitt opp, og alle hundene ble skutt. Wellman gjorde i stedet et forsøk på utforskning av en mindre del av landområdet sør for Sjuøyane før mennene etter hvert ble plukket opp av fangstskuter og returnert til Tromsø. Wellmans egne journalistiske rapporter sørget allikevel for å gi ham et navn som arktisutforsker.

Wellman begynte nå å spekulere på det å fly over isen med luftballong, men gjorde foreløpig ikke mer med ideen. Det ble i stedet forsøkt med fatalt resultat av den svenske ingeniøren S.A. Andrée (1854−1897) i 1897.

Den britiske arktisutforskeren Frederick George Jackson ledet en vellykket forskningsekspedisjon til Frans Josef Land (Zemlja Frantsa Iosifa) i 1894—1897. Fridtjof Nansen og Hjalmar Johansen hadde ankommet Jacksons base i 1896 etter sitt forsøk på å nå Nordpolen fra ekspedisjonsskipet Fram. Det virket for Wellman som en mulighet til å prøve igjen å nå Nordpolen med denne øygruppen som utgangspunkt.

Wellman samlet en del økonomisk støtte, men måtte igjen — som sist — satse en større sum egne penger. Et norsk skip, Frithjof, og hovedsakelig norsk mannskap ble igjen valgt i tillegg til fire andre amerikanere (hvorav én hoppet av i Vardø). Noe utstyr og en prefabrikkert bygning ble hentet fra Jacksons forlatte base på Kapp Flora før Wellmans base ble etablert på Kapp Tegetthoff på Halløya sør på øygruppen. Frithjof seilte deretter sørover og lot de fire amerikanerne og fem nordmennene bli igjen.

Tiden på Frans Josef Land ble brukt til mange, ofte ganske ineffektive, sledereiser frem og tilbake på øygruppen, og det ble ikke gjort noe helhjertet forsøk på å krysse isen mot Nordpolen. Det nordligste punktet som ble nådd var 82° nordlig bredde. Blant annet fikk Wellman et alvorlig benbrudd da han gled på isen slik at han ikke kunne delta videre. Bernt Bentsen (1860—1899), som hadde vært mannskap på Nansens Fram-ekspedisjon 1893—1896, døde under svært dårlige forhold da han og Paul Bjørvig ble satt til å vokte et fremskutt depot gjennom vinteren 1898−1899 med minimalt av brensel og proviant. Utforskning av den østlige delen av Frans Josef Land, med oppdagelsen av Graham Bell-øya, samt de mange stedsnavnene som Wellman strødde ut over øyene, ble ekspedisjonens hovedresultat. Ekspedisjonen ble plukket opp av fangstskipet Capella i slutten av august 1899.

Wellmans siste forsøk på å nå Nordpolen var mer spektakulære. Sent i 1905 fikk han samlet en større pengesum, blant annet fra Chicago Record-Herald, for å få bygget et luftskip som han kalte America. En hangar på 26 x 25 x 58 meter ble satt opp i Virgohamna nordvest på Svalbard, der Andrée hadde startet med sin luftballong i 1897. I 1906, 1907 og 1909 ble Virgohamna fylt med menn og utstyr for å forberede flygning mot Nordpolen. I tillegg ble stedet et yndet mål for turistskip.

Ingen flygning ble forsøkt første året. I 1907 fløy America i tre timer i området like nordøst fra Virgohamna og endte på en isbre bare 8,5 kilometer i luftlinje fra starten. Dette var uansett første gang et luftskip var blitt fløyet i polarområder. I 1909 måtte den nedfalte hangaren bygges opp igjen før America kunne gjøres klar. Luftskipet var utstyrt med en «equilibrator», en form for lang pølse fylt med forsyninger som hang under luftskipet og påvirket skipets balanse og høyde. America ble fløyet denne gangen et lite stykke nord over drivisen før equilibratoren falt av og videre flyving mot Nordpolen ble avlyst. America ble landet på sjøen i nærheten av det norske forskningsfartøyet Farm, som dro det tilbake til Virgohamna.

Sommeren 1909 ble det kjent at både Frederick Cook og Robert Peary hevdet å ha nådd Nordpolen, og Wellman avsluttet derved sine forsøk.

Walter Wellman bestemte seg nå for å bli den første til å fly over Atlanterhavet. America ble ombygget, og i oktober 1910 tok det av fra New Jersey på østkysten av USA. Det fløy 1600 kilometer øst- og sørover før det landet ved Bermuda etter problemer med motoren. Wellman og mannskapet ble reddet av et skip som var i nærheten, mens America drev utover havet og ble borte. Det ble uansett den lengste flyvingen til da i luftfartens historie.

Wellmans luftskipekspedisjoner var spektakulære og var pionérforsøk på å reise over den arktiske isen. Til tross for dette var han stort sett forsvunnet fra mediene etter få år, og han ble aldri inkludert i listene over de heroiske arktiske oppdagelsesreisende. Selv den tragiske ballongferden til Andrée langt overgår Wellmans luftskipekspedisjoner i historiebøkene. Stort sett er han blitt ansett å være noe av en bløffmaker som aldri egentlig mente å reise ut i det ukjente helt til Nordpolen. Fridtjof Nansen bidro til dette i sin beretning om et seilas til Svalbard i 1912, da han var innom Virgohamna og så restene etter Wellmans luftskip-ekspedisjoner: «Her var det altså at Amerikaneren Wellman holt det gående flere år med å blåse op sin ekspedisjon og sit luft-skib» (En ferd til Spitsbergen, 1920).

Andre av datidens toneangivende polarforskere påpekte at alle Wellmans ekspedisjoner ble godt omtalt og publisert av ham på forhånd, men at de alltid endte i nedtur, og det virket tvilsomt at han egentlig mente å gjennomføre de planlagte strabasene. Uansett var han tidligst ute med å prøve luftskip for å fly over isen mot Nordpolen, noe som 10 år senere ble til en besettelse hos Roald Amundsen.

Wellman døde av leverkreft i New York City i 1934.

• luftskip
• ekspedisjoner i Arktis

• Capelotti, P.J. (1997): The Wellman Polar Airship Expeditions at Virgohamna, Danskøya, Svalbard, Norsk Polarinstitutt
• Capelotti, P.J. (2016): The Greatest Show in the Arctic. The American Exploration of Franz Josef Land, 1898−1905, University of Oklahoma Press