Walter Mehring

Faktaboks

Walter Mehring
Født
29. april 1896, Berlin
Død
3. oktober 1981, Zürich, Sveits
Walter Mehring (1964)

Artikkelstart

Walter Mehring var en tysk forfatter og kabaretist. Mehring er særlig kjent for sine politiske kabarettekster og chansons. Sammen med blant annet Joachim Ringelnatz, Kurt Tucholsky og Klabund, var han den mest profilerte kabaretkunstneren under Weimarrepublikken.

Biografi

Walter Mehring vokste opp i en jødisk familie i Berlin. I 1917–1918 var han med på å grunnlegge Berlins dadaisme-gruppe. Han var videre aktiv i utviklingen av politisk kabaret, som spilte en viktig rolle i perioden etter første verdenskrig og under Weimarrepublikken, blant annet i kabareten Schall und Rauch, som Max Reinhardt grunnla i Berlin i 1919. Walter Mehring var i 1919 med på å grunnlegge kabareten Schall und Rauch i Berlin.

I 1921–1928 arbeidet Mehring som journalist og oversetter i Frankrike. Da nasjonalsosialistene kom til makten i 1933, fikk han yrkesforbud i Tyskland og emigrerte etter kort tid til Frankrike. I 1941 flyktet han til USA hvor han ble boende til 1953. Etter noen år i Tyskland slo han seg i 1958 ned i Sveits, hvor han ble boende til han døde.

Forfatterskap

Walter Mehrings forfatterskap er i første rekke knyttet til kabaretkunsten, og han skrev satirer, chansons og andre sangtekster, som han ofte framførte selv. Han bidro til å gjøre den politiske kabareten til en populær kunstform.Tekstene hans er politisk skarpe og retter kraftig kritikk mot nasjonalistiske strømninger, mot nasjonalsosialismen og mot militarismen.

Han debuterte som lyriker i 1915 i tidsskriftet Der Sturm, senere skrev han blant annet i Die Weltbühne som ble gitt ut av Kurt Tucholsky. I 1920 kom diktsamlingen Das politische Cabaret, i 1921 Ketzerbrevier og i 1929 en første samleutgave under tittelen Die Gedichte, Lieder und Chansons.

Mehring skrev også teaterstykker, blant annet Der Kaufmann von Berlin (1929), som ble uroppført av Erwin Piscator. Blant hans mest kjente romaner er Müller. Chronik einer Sippe von Tacitus bis Hitler (1935) og Die Nacht des Tyrannen (1937). Boka Die verlorene Bibliothek (1952) er et kulturhistorisk minnesmerke over boksamlingen han arvet fra sin bestefar og som gikk tapt under andre verdenskrig.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg