Waldemar Hermann Schmettow

Faktaboks

Waldemar Hermann Schmettow
Woldemar Hermann von Schmettau
Født
26. mai 1719, Berlin
Død
24. oktober 1785, Plön, Schleswig-Holstein
Waldemar Schmettow var sentral i å modernisere det norske forsvaret på midten av 1700-tallet.
Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.
Lisens: CC BY NC SA 4.0

Artikkelstart

Waldemar von Schmettow var en tysk-dansk offiser, adelsmann og teologisk-filosofisk forfatter. Han ble i 1764 utnevnt til kommanderende general i Norge, og preses i det norske krigsdirektorium. Etter konflikt med generalfeltmarskalk og preses i Generalkrigsdirektoriet, den franske greve de Saint-Germain, måtte Schmettow i 1767 vike plass for riksgreve Schack Carl Rantzau. Schmettow trakk seg tilbake til Plön i Holstein og utga der flere fritenkeriske skrifter.

Bakgrunn og tidlig karriere

Schmettow tilhørte en gammel tysk familie, som trolig opprinnelig stammet fra Ungarn eller Serbia, og som fikk sitt adelskap bekreftet i Det tysk-romerske riket i 1668. Hans far ble opphøyd til riksfriherre i 1717, og von Schmettow selv ble riksgreve i 1742. Hans danske mor var sønnedatter av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve og dermed oldebarn av kong Frederik 3. Schmettow var far til offiseren Carl von Schmettow og diplomaten Woldemar Friedrich von Schmettow (1749–1794).

Schmettow ble foreldreløs som barn og vokste opp ved hoffet i Dresden hos sin morfar, baron Woldemar Løvendal, som hadde vært stattholder og kommanderende general i Norge i årene 1710–1712 og nå var medlem av den sachsiske kurfyrstens kabinett. Etter studier i Leipzig gikk han i den tysk-romerske keiseren Karl Albrechts tjeneste og utmerket seg i den østerrikske arvefølgekrig, noe keiseren belønnet med en riksgrevetittel. Deretter gikk han i fransk tjeneste og deltok i flere kampanjer i Nederland under kommando av farbroren, feltmarsjall Woldemar Løvendal den yngre.

Fra 1746 var Schmettow i dansk tjeneste; først utnevnt til oberst, deretter til generalmajor samme år, som sjef for Livregimentets kyrasserer. I 1759 ble han utnevnt til generalløytnant i kavaleriet, men så tok avskjed fra dansk tjeneste, for deretter å delta i Sjuårskrigen, først på tysk, og så på fransk side – før han gjeninntrådte i dansk tjeneste i 1762.

Øverstkommanderende i Norge

Schmettow ble utnevnt til kommanderende general i Norge, og sjef for Den frie mathematiske Skole i Christiania (den senere Krigsskolen), i 1764. Her skulle han blant annet bidra til å omorganisere (i praksis redusere) den norske hæren fra det tidligere systemet, med en blanding av utskrevne og vervede mannskaper, til en hovedsakelig vervet hær. Schmettow var kritisk til denne planen og fikk, tross motstand fra Saint-Germain, gehør for en reform som i større grad ivaretok norske forhold.

I løpet av de tre årene i Christiania sørget han for å reformere Den frie mathematiske Skole, og i årene 1765–1766 utga han det første militærvitenskapelige tidsskrift i Norden, Militairisk Bibliothek. Han utvirket for at Vitenskapsselskapet i Trondheim fikk «kongelig» som en del av navnet, og han var pådriver for etablering av et teaterselskap i Christiania; i 1765 fikk byen oppleve den første forestillingen med norske skuespillere.

Etter at Schmettow i 1767 hadde kritisert planene for gjenoppbygging av Fredrikstad etter bybrannen der, måtte han gå fra sine norske stillinger. Den egentlige årsaken til avskjeden var trolig at Saint-Germain nå var tilbake i den militære ledelsen og ikke kunne tåle hans frittalende og kritiske ytringer. Schmettow gjorde flere forsøk på å komme tilbake i ledende posisjoner, men til tross for at den nye kongen Christian 7 skal ha ønsket å beholde ham, var hans militære karriere definitivt avsluttet. Kongen innvilget ham en god pensjon, betalte hans gjeld og utnevnte ham i 1778 til ridder av Elefantordenen.

Siste år

Sine siste år tilbrakte Schmettow i den lille holsteinske byen Plön, der han fordrev tiden med militærfaglige og teologisk-filosofiske studier. Påvirket av opplysningstidens deister og J. F. Struensees trykkefrihetsreform utga han i 1771 det fritenkeriske skriftet Blätter, aus Liebe zur Wahrheit geschrieben («Blader skrevet fra kjærlighet til sannhet»); utgivelsen ble først brakt inn for en geistlig rett, men kanselliet henla saken.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Glebe-Møller, Jens (2011). I kamp mod dumhed og hykleri: Om oplysningsmanden general W. H. von Schmettau. København: Museum Tusculanum.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg