Værne kloster

Værne var opprinnelig kongsgård og er nevnt i sagaene. Kong Sverre opprettet i 1190-årene et johannitterkloster (det eneste i Norge) med hospital på Værne, opprinnelig som invalidehospital for hirden. Etter et opphold i begynnelsen av 1300-tallet, da hospitalet ble flyttet til Oslo og munkene midlertidig fordrevet, ble klosterdriften tatt opp igjen, og Værne var på denne tiden et lokalt valfartssted. I 1532 beordret kong Frederik 1 klosteret nedlagt, fordi den siste prioren, Peter Jonssønn, hadde støttet Christian 2 i hans mislykte forsøk på å gjenerobre Norge.

Klosterbygningene forfalt og ble etter hvert revet, muligens også på grunn av brannskader under Sjuårskrigen i 1560-årene. Ved grunnundersøkelser med georadar i 2009 ble det konstatert spor etter en omkring 50 meter lang steinbygning under og i forlengelse av hovedbygningen; dette kan være rester av klosterets hospitalsbygning. I hagen er det bevart murrester som kan stamme fra klosterets kapell.

Etter reformasjonen i 1536 ble Værne kloster et kongelig len, blant annet for Peder Brockenhuus på slutten av 1500- og begynnelsen av 1600-tallet, og for viseadmiral Sigvard Gabrielsen Akeleye fra 1617 til 1659. Etter at eneveldet ble innført i 1660, ble lenene avløst av amter, og Værne ble en del av Smålenenes amt og i en kort periode amtmannsresidens for den første amtmannen. I 1675 solgte kronen godset til de danske adelsmennene, brødrene Holger og Christian Vind. Den sistnevnte løste ut broren og flyttet inn på Værne. Hans datterdatter Augusta Elisabeth von Arenstorff ble i 1730 gift med offiseren Carsten Sibbern, og to år senere overtok han godset, som da omfattet hovedgården, 25 leilendingsbruk i Rygge og en del strøgods i Moss, Råde og Spydeberg. Med dette eierskiftet mistet Værne sine adelige setegårdsrettigheter.

Slekten Sibbern ble sittende på Værne kloster i mer enn 170 år. Eidsvollsmannen, senere amtmann og statsråd Valentin Sibbern eide godset fra 1800 til han i 1841 overlot hovedgården til sine sønner August og Carl Sibbern; en del av leilendingsbrukene var da allerede frasolgt. Brødrene delte godset mellom seg: August beholdt hovedgården og de fleste underbrukene, mens Carl, som i likhet med faren også var amtmann i Smålenene, fikk resten av godset, deriblant en eiendom nord for hovedgården, som han kalte opp etter seg selv – Carlberg – og som var i hans etterslekts eie til 2010.

Etter August Sibberns død solgte enken Værne kloster i 1861 til en tredje av Valentin Sibberns sønner, statsminister Georg Christian Sibbern. Han solgte den i 1879 videre til Augusts sønner Carsten og Valentin Sibbern. I 1866 hadde han solgt et annet av underbrukene, senere kalt Oakhill, til sin søstersønn oberst Carsten Due; denne eiendommen var fra 1919 til 1953 feriehjem for lærerinner fra Oslo. Naboeiendommen, Oakhill søndre, ble i 1881 overtatt av oberstens bror, diplomaten Frederik Due, som oppførte en stor villa i sveitserstil her.

Valentin Sibbern d.y. var eneeier av Værne kloster fra 1885, men solgte i 1906 gården til forretningsmannen Inggard Sundt fra Bergen.