Väinö Alfred Tanner

Väinö Alfred Tanner var en finsk politiker for det sosialdemokratiske partiet. Han var Finlands statsminister fra 1926 til 1927, og utenriksminister under den finsk-sovjetiske vinterkrigen fra 1939 til 1940.

Tanner var medlem av Finlands autonome landdag og i riksdagen fra 1907 til 1945 og 1951 til 1962, med enkelte avbrudd. Han ledet gjenreisningen av det sosialdemokratiske partiet etter borgerkrigen i 1918, og var fra 1926 til 1927 sjef for en sosialdemokratisk mindretallsregjering. Under opptakten til vinterkrigen i 1939 deltok Tanner i de avgjørende forhandlingene i Kreml, og var utenriksminister under krigshandlingene fra 1939 til 1940. Frem til Finlands kapitulasjon i 1944 hadde han andre statsrådsstillinger.

I 1946 ble Tanner dømt til fem og et halv års fengsel for krigsansvar, men ble benådet i 1948. Fra 1957 til 1963 var Tanner formann for det sosialdemokratiske partiet, noe som dels førte til at en gruppe brøt ut på partiets venstre fløy (Socialdemokratiska Förbundet), dels til at partiet ble holdt utenfor regjeringssamarbeidet.

Väinö Tanners memoarer ble utgitt på svensk, med titlene Finlands väg 1939–1940, utgitt 1950, og Finlands väg til fred 1943–1944, som kom ut i 1952.