Vuk Karadžić

Vuk Karadžić var en serbisk filolog og folkelivsgransker, skaper av det moderne serbiske skriftspråket.

Karadžić gav ut en serbisk grammatikk og en serbisk-tysk-latinsk ordbok (1818, 2. utgave 1852), og en samling folkeviser (1815), som vakte stor oppmerksomhet i Europa (4 bind, 1823–1833). Han utgav også serbiske folkeeventyr og ordspråk, foruten en lang rekke etnografiske og historiske arbeider. I 1847 oversatte han Det nye testamente til serbisk.

Etter lang og innbitt kamp mot kirken og det konservative borgerskapet lyktes det ham å få erstattet det gamle serbiske skriftspråket, som var en blanding av kirkeslavisk, russisk og serbisk, med en ny skriftnormal som helt ut bygde på det levende folkemålet i de sentrale dialektene og språket i folkevisene. Han reformerte det serbisk-kyrilliske alfabetet (med ett tegn for hver lyd) og gjennomførte en fonetisk rettskrivning. Fra omkring 1850 ble dette nye skriftspråket godkjent både av serbere og kroater.