Volodymyr Rafjejenko

Rafjejenko er født og oppvokst i Donetsk, der han studerte russisk filologi og kulturvitenskap. Han debuterte med diktsamlingen Tre dager midt i uken i 1998 og etablerte seg som forfatter av diktsamlinger og romaner på russisk.

I 2014 flyktet han fra Donetsk til Kyiv etter at separatister, støttet av Russland, tok kontroll over områder i Donetsk og Luhansk. I 2017 begynte han å skrive på ukrainsk.

Descartes’ demon fra 2013 er en dystopi som skildrer livet på et sted kalt «Z», som refererer både til Donetsk og til et nullpunkt (zero), der en gryende krig er i emning. I Dagenes lengde (2017) har krigen gått over i okkupasjon og trefninger mellom ukrainske og prorussiske stillinger. Romanen har to plan: På det ene planet skildres krigen i en eventyraktig, til dels surrealistisk fortelling, det andre består av en rekke noveller holdt i en langt mer realistisk fortellerstil. Blandingen av magiske, groteske og realistiske elementer er typisk for Rafjejenko, og kan forstås som en strategi for å beskrive traumatiske erfaringer i en kompleks virkelighet.

Romanen Mondegreen: sanger om døden og kjærligheten (2019) er Rafjejenkos første roman skrevet på ukrainsk. Språket er også et hovedtema i romanen. Boken er en frittstående fortsettelse av Descartes demon og Dagenes livslengde. Mondegreen handler om Haba Habriel Habinskyj, en flyktning fra krigen i Donbas som bosetter seg i Kyiv. Handlingen veksler mellom å skildre livet i Kyiv og livet i byen Z, idet Haba gjenopplever scener fra ungdommen og voksenlivet i Z. Haba er i utgangspunktet russiskspråklig, men legger om til å bruke ukrainsk aktivt i Kyiv. Mondegreen er en roman der Rafjejenko arbeider kreativt og utprøvende med det ukrainske språket og utforsker sammenhengene mellom språk, minne og identitet i eksiltilværelsens vilkår.

• Ukrainas litteratur
• Ukraina-konflikten