Vojislav Šešelj

Šešelj studerte jus ved Universitetet i Sarajevo i det daværende Jugoslavia. I en periode hadde han en stilling ved fakultetet for statsvitenskap og tok doktorgraden på en avhandling preget av marxisme. Han ble medlem av kommunistpartiet allerede sytten år gammel. På begynnelsen av 1980-tallet begynte han å ha kontakt med dissidenter som stod for serbisk nasjonalisme. I 1981 kom han igjen tilbake til det statsvitenskapelige fakultetet og ble involvert i flere politiske kontroverser.

Han ble stadig mer nasjonalistisk, og var spesielt motstander av de bosniske muslimene (bosnjaker). Han var imot den jugoslaviske statsordningen og mente at Bosnia-Hercegovina ikke burde være en egen republikk, stikk i strid med politikken til det kommunistiske partiet. Han kom med hatske utfall mot kroater, albanere og bosnjaker. I 1984 ble han arrestert for antikommunistisk propaganda og først dømt til åtte års fengsel, senere redusert til to. Han gjennomførte en langvarig sultestreik og fikk støtte fra jugoslaviske og utenlandske menneskerettsforkjempere, mange av dem hans senere motstandere.

I mars 1986 ble Šešelj satt fri og bosatte seg i Beograd. Han nærmet seg mer og mer ideologien til tsjetnikene, den serbiske rojalistiske og ultranasjonalistiske bevegelsen som under andre verdenskrig begikk alvorlige overgrep mot ikke-serbere. I 1990 opprettet Šešelj en ny tsjetnikbevegelse og kalte seg ‘tsjetnikhærfører’.

Da kommunistpartiet holdt på å gå i oppløsning i 1989, grunnla Šešelj sammen med Vuk Drašković og Mirko Jović et antikommunistisk parti, Serbisk nasjonal fornyelse (SNO). I mars 1990 dannet han sammen med Drašković det monarkistiske partiet Serbisk fornyelsesbevegelse (SPO). I 1990 fikk han dom for å ha krenket bygningen hvor den jugoslaviske presidenten Josip Tito ligger begravet. Šešelj stilte som presidentkandidat i 1990 og fikk 90000 stemmer, men Slobodan Milošević vant overlegent. Dette gjorde imidlertid at Šešelj ble offentlig kjent. I mars 1991 dannet han Det serbiske radikale partiet (SRS), et ytterliggående høyreparti, med ham selv som formann. Han ble valgt inn i parlamentet.

Under oppløsningen av Jugoslavia i 1992 var Šešelj talsmann for etnisk rensing og en storserbisk løsning. Han mente at albanerne burde drives bort fra Kosovo. Han uttalte at «det vil flyte elver av blod hvis Bosnia erklærer uavhengighet». Den storserbiske ideologien begrunnet han med at «der hvor det er serbiske graver, er serbisk land». Under krigen i Kroatia drev han aktiv antikroatisk propaganda og opprettet en paramilitær avdeling kalt Šešeljevci (Šešeljs menn). Han var også knyttet til den paramilitære avdelingen De hvite ørner, som deltok i beleiringen og ødeleggelsen av Vukovar, og tsjetnikene, som begikk overgrep i Bosnia. Flere av lederne for disse paramilitære styrkene ble dømt for alvorlige krigsforbrytelser i Haag.

På denne tiden samarbeidet Šešelj og Milošević. I september 1993 kom det til et brudd med Milošević da han ikke støttet de bosniske serberne slik Šešelj ønsket. Det radikale partiet ble nå et opposisjonsparti som kritiserte Milošević for korrupsjon og vanstyre. Da utviklingen tilspisset seg i Kosovo i 1998, sluttet Šešelj seg til Milošević igjen og ble utnevnt til visestatsminister, en stilling han hadde til oktober 2000. Han var imidlertid imot at Milošević gikk med på å trekke serbiske styrker ut av Kosovo etter Natos angrep.

Šešelj fikk stor oppslutning i flere valg. Ved presidentvalget i Serbia i desember 1997 fikk han flest stemmer i annen valgomgang, 49 prosent, men valget ble annullert siden ingen fikk over 50 prosent. I neste omgang vant sosialisten Milan Milutinović så vidt foran Šešelj, som kom med anklager om valgfusk. I 2002 fikk han 36 prosent, nummer to etter Vojislav Koštunica som ble president. Šešelj fikk støtte i valgkampen av Slobodan Milošević og lot seg avbilde sammen med den ettersøkte krigsforbryteren Radovan Karadžić.

Det radikale partiet til Šešelj var blant de største ved mange valg. Ved parlamentsvalget i 1997 fikk partiet 28 prosent av stemmene, for så bare å få 8,6 prosent i 2000. I 2003 ble partiet det største med 27,6 prosent av stemmene, men hadde ingen koalisjonspartnere og forble i opposisjon. Ved valget i januar 2007 ble partiet hans så vidt det største med 28,6 prosent, men fortsatte i opposisjon. Ved det fremskutte valget i 2008 kom partiet på annen plass med 29,5 prosent, og Boris Tadić fra Det demokratiske partiet ble statsminister i spissen for en koalisjon.

Etter hvert ble Šešeljs politiske innflytelse svekket. Ved parlamentsvalget i 2012 fikk Det radikale partiet til Šešelj 4,6 prosent, i 2014 bare 2 prosent og i 2016 litt mer, 8 prosent.

14. januar 2003 ble Šešelj anklaget for krigsforbrytelser av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia i Haag, og han meldte seg for domstolen 23. februar. Han ble anklaget for å ha deltatt i fordrivelse av ikke-serbisk befolkning fra deler av Kroatia, Bosnia-Hercegovina og Vojvodina og for massakrer og tortur. Šešelj avviste alle anklager. I fengselet kom han med voldsomme beskyldninger mot tribunalet. Han hevdet at tribunalet var en konspirasjon som Vatikanet, Tyskland og USA stod bak. Han skrev en rekke bøker i fengselet. I desember 2006 gikk han til sultestreik, noe som utløste en stor støttedemonstrasjon i Beograd, hvor Det radikale partiets sekretær Aleksandar Vučić holdt tale («Vojislav Šešelj kjemper for Serbia»).

Etter mange utsettelser begynte rettssaken i 2007. I 2009 ble han anklaget for å ha skremt vitner og offentliggjort navn på beskyttede vitner og for forakt for domstolen. Aktoratet krevde 28 års fengsel. I november 2014 fikk han midlertidig forlate fengselet av helsemessige grunner, og han vendte tilbake til Beograd. Han gjenopptok sin politiske virksomhet, ble parlamentsmedlem, ledet folkemøter og deltok i media.

31. mars 2016 ble Šešelj frifunnet på alle tiltalepunkter. Frikjennelsen vakte stor oppsikt, og saken ble anket. 11. april 2018 dømte ankedomstolen ham til ti års fengsel for forbrytelser mot menneskeheten. Domstolen la særlig vekt på en tale han holdt i 1992, som utløste overgrep mot den kroatiske minoriteten i Vojvodina. Siden han allerede hadde tilbrakt over 11 år i varetekt i Haag, ble dommen regnet som ferdig sonet.

• Bosnia-krigen
• Den internasjonale domstol for forbrytelser i det tidligere Jugoslavia
• Jugoslavias historie
• Serbia og Montenegros historie
• Bosnia-Hercegovinas historie