Vladimir Maksimov

Vladimir Maksimov var en russisk forfatter.

Maksimov hadde en omflakkende barndom og ungdom på barnehjem, som hjemløs og i ungdomsfengsler. I 1951 slo han seg ned i Kuban-distriktet i Nord-Kaukasus og begynte å skrive for ulike tidsskrifter. Han debuterte som lyriker i 1956 med diktsamlingen En generasjon på vakt (Pokolenie na tsjasakh).

På begynnelsen av 1970-tallet skrev han to romaner, Karantene (Karanten) og Skapelsens syv dager (Sem dnej tvorenija), som ikke kunne trykkes i Sovjetunionen, men sirkulerte i samizdat og kom ut på russisk i Tyskland. Bøkene var et kraftig oppgjør med utviklingen i Sovjetunionen etter den russiske revolusjonen og førte til at Maksimov i 1973 ble ekskludert av forfatterforeningen. I 1974 ble han tvunget til å forlate Sovjetunionen og slo seg ned i Paris. Året etter ble han fratatt sitt sovjetiske statsborgerskap.

Senere utgav Maksimov en rekke romaner der han ut fra et sterkt etisk og kristent engasjement fortsatte sitt oppgjør med Stalin-tiden: Et farvel fra ingen steder (Prosjtsjanie iz niotkuda, 1973, selvbiografisk) og En ark for ubudne (Kovtsjeg dlja nezvanykh, 1978). I 1974 grunnla han emigrant-tidsskriftet Kontinent, som han var redaktør av frem til 1992.