Faktaboks

Vladimir Majakovskij

Vladimir Vladimirovitsj Majakovskij

Uttale
majakˈovskij
Født
1893
Død
1930
Vladimir V. Majakovskij

Vladimir V. Majakovskij

Vladimir Majakovskij var en russisk forfatter og ledende representant for den russiske futurismen.

Majakovskij ble født i Bagdadi i Georgia. Han interesserte seg tidlig for politisk litteratur og deltok i demonstrasjoner i Kutaisi. Etter farens død flyttet familien til Moskva. Der ble Majakovskij arrestert flere ganger i årene 1908–1909 for revolusjonær virksomhet. I 1911 begynte han på kunstskole i Moskva og dannet sammen med maleren David Burljuk og lyrikeren Velimir Khlebnikov en futuristisk kunstnergruppe. Han debuterte 1912 i gruppens manifest En ørefik til den offentlige smak (Posjtsjotsjina obsjtsjestvennomu vkusu), som fornektet hele den tidligere russiske litteratur og gikk inn for et nytt dikterspråk.

Majakovskij befridde seg snart fra retningens subjektivisme, men var for alltid preget av dikterspråkets «depoetisering», som resulterte i en original, dynamisk stil, full av overraskende metaforer, ofte utviklet til fantastiske, groteske bilder og dristige rim og rytmer som bryter med tradisjonelle rimregler og metra. Hans første diktning er selvsentrert, for eksempel tragedien Vladimir Majakovskij (1914), poemet Skyen i bukser (Oblako v sjtanakh, 1915) og i verker inspirert av ulykkelig kjærlighet, som Ryggradsfløyten (Flejta-pozvonotsjnik, 1915) og Lilitsjka! (1916).

Han gikk fra første stund inn for revolusjonen 1917. I 1919–1922 var han medarbeider i telegrambyrået ROSTA, der han med satiriske dikt og tegninger kommenterte de aktuelle begivenhetene. Han fortsatte sine satirer i en rekke dikt rettet mot Vestens kapitalisme, mot NEP-tidens nye småborgerskap og sovjetisk byråkrati, f.eks. Møtesitterne (Prozasedavsjijesia, 1922); slik også i skuespillene Veggelusen (Klop, oppført 1929) og Badstuen (Banja, oppført 1930). Revolusjonær patos dominerer skuespillet Misterija-buff (1918) og poemene Vladimir Iljitsj Lenin (1924, norsk oversettelse 1973), Godt! (Khorosjo! 1927) og det ufullførte Av full hals (Vo ves golos, 1930, norsk oversettelse 1970).

Men også i denne tiden kommer hans personlige konflikter til uttrykk, som i poemene Jeg elsker (Ljublju, 1922) og Om dette (Pro eto, 1923). 1922–1928 var han leder for gruppen LEF (Kunstens venstrefront) og redaktør for dens tidsskrift. Både gruppen og Majakovskij ble angrepet av ortodokse kommunistiske kritikere for «formalisme» som var uforståelig for proletariatet. Ved siden av Majakovskijs ulykkelige kjærlighet førte disse angrepene og en stigende følelse av isolasjon til at han begikk selvmord.

Litteratur

  • Brown, Edward J., Mayakovsky: A Poet in the Revolution, Princeton: Princeton UP, 1973.
  • Jangfeldt, Bengt, Med livet som insats: Berättelsen om Vladimir Majakovskij och hans krets, Stockholm: Wahlström & Widstrand, 2007.
  • Woroszylski, Wiktor, The Life of Mayakovsky, London: Victor Gollancz, 1970.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg