Vittorio Alfieri, italiensk greve og dramatiker. Etter flere års reiser i Europa slo han seg i 1772 ned i Torino, hvor han tre år senere debuterte som dramatiker med tragedien Cleopatra. Alfieri skrev i alt 19 tragedier, og som i det franske klassiske teateret er emnene gjerne hentet fra gresk-romersk oldtid eller fra Bibelen. Stykkene er preget av hans personlige og nasjonale frihetstrang, som var inspirert av den politiske frihet han hadde opplevd i England, og av studier av Montesquieu, Rousseau og Voltaire. Tragediene er skrevet i klassisk stil etter mønster av Racine. De har alltid få personer, og handler som regel om hovedpersonens konflikt med seg selv eller sine omgivelser. Saul (1782) og Mirra (1787) regnes som de viktigste.

Alfieri skrev også komedier, satirer, essays og dikt. Hans åpenhjertige Vita (svensk overs. Mitt liv, 1973) regnes blant verdens ypperste selvbiografier. Han døde i Firenze og ble gravlagt i kirken Santa Croce, mellom gravmælene til Dante, Michelangelo og Macchiavelli. Gravmonumentet over ham er et av billedhuggeren Canovas mesterverker. Med sin sterke patriotisme og sin feiring av individet, de store følelser og den personlige frihet, fremstod Alfieri som en typisk førromantiker. Han ble senere et forbilde for den nasjonale bevegelse som i 1860 førte til Italias samling, og fremdeles blir han betraktet som landets største tragediedikter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.