Den vitenskapelige tradisjonen i Sverige går tilbake til 1200-tallet. Universitetene var fra starten i første rekke undervisningsinstitusjoner. Forskningsaktivitet utviklet seg først omkring svensk historie. Det ble opprettet et Kanslikollegium og et Antikvitetskollegium for dette formål. Den naturvitenskapelige forskningen begynte å gjøre seg gjeldende på 1600-tallet, og empirisk naturvitenskapelig forskning utviklet seg fra ca. 1700 (Carl von LinnéAnders Celsius).

På 1700-tallet fikk den vitenskapelige virksomheten et sterkt nyttepreg. Merkantilismens ideer førte blant annet til at bergverksindustrien tok seg opp. Interessen for andre naturressurser skapte en oppblomstring av biologisk forskning. Innen de humanistiske vitenskapene var også aktiviteten betydelig på 1700-tallet. 1739 ble Kungliga Vetenskapsakademien opprettet. Dette fikk stor betydning for den videre utvikling. Medisinsk forskning hadde vært under utvikling i lang tid og fikk et oppsving på 1700- og 1800-tallet. Fysikk og kjemi tok seg sterkt opp på 1800-tallet. Det går siden en ubrutt tradisjon frem til våre dagers forskning på disse områdene.

Fra omkring 1900 har den naturvitenskapelige og den medisinske forskningen vært i rask vekst, og betydelige resultater er oppnådd. Som i andre industriland fikk også i Sverige naturvitenskapene, særlig fysikkkjemi og de teknologiske vitenskapene, et sterkt oppsving under og etter den annen verdenskrig. Forskning gikk inn som et viktig ledd i den industrielle utvikling, ikke minst i utviklingen av forsvarsmateriell. I 1950- og 1960-årene fant det i Sverige sted en stor utbygging av universitetene med en sterk økning i studenttallet. Utgiftene til forskning og utvikling utgjør ca. 3,5 % av bruttonasjonalprodukt (2005). Av forsknings- og utviklingsvirksomheten foregår 75 % i foretakssektoren, 20 % ved universitetene og høyskolene, mens den offentlige sektoren for øvrig stod for 5 % (2003).

Forskningsrådene har spilt en betydelig rolle etter den annen verdenskrig. Som i mange andre land fordeles statlige forskningsmidler hovedsakelig gjennom to kanaler, dels direkte til universiteter og høyskoler, dels via de forskningsfinansierende myndighetene, forskningsrådene. Fra 2001 er det tre forskningsråd under utdanningsdepartementet: Vetenskapsrådet (VR), som skal gi støtte til grunnforskning innen alle vitenskaper, ett forskningsråd for sosiale spørsmål og arbeidsliv (FAS), og ett for miljø, landbruk og samfunnsplanlegging (Formas). Det statlige Verket för innovationssystem (Vinnova) under næringsdepartementet skal finansiere forskning og utviklingsarbeid i tilknytning til nye produkter, tjenester eller prosesser som næringslivet eller samfunnet trenger. Det finnes også betydelige fond til støtte for vitenskapelige formål. Det største er Riksbankens jubileumsfond, som vesentlig støtter samfunnsvitenskap og humaniora. De svenske vitenskapsakademiene har lange tradisjoner og rår over en del ressurser. Deres tidligere oppgaver er imidlertid for en stor del gått over til forskningsrådene. De utdeler blant annet Nobelprisene. I 1990-årene ble de tidligere «löntagarfonderna» omgjort til forskningsfinansierende stiftelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.