Arkimedes oppdager loven om oppdrift i væsker. Ifølge legenden skal han ha løpt opp av badet mens han ropte Heureka ('Jeg har funnet det'). Tresnitt fra 1500–tallet.

.
Lisens: fri
Aristoteles

Aristoteles la grunnlaget for moderne filosofi og vitenskap. Romersk kopi i marmor, bevart i Kunsthistorisches Museum, Wien, av et tapt gresk originalportrett fra slutten av 300-tallet, altså fra filosofens egen levetid eller kort tid etter. Flere Aristoteles-portretter er bevart fra antikken, oftest kjennelige på den høye pannen og hårlokkene.

Aristoteles
Av .
Lisens: fri

Vitenskap i Den greske antikken regnes for å være grunnlaget for europeisk naturvitenskap. Vitenskapen hadde sitt utspring blant de store tenkerne i Hellas omkring 500–600 år før vår tidsregning (fvt.). Thales fra Milet ansees derfor for å være Vestens første vitenskapsmann og filosof. Han påviste blant annet at rav (elektrongresk) tiltrakk seg små partikler, og med ham og Pytagoras ble matematikken brakt fra Orienten til Hellas.

Matematikk

Av matematikk var det særlig geometrien som var gjenstand for behandling i det gamle Hellas, og blant de fremste representanter for den greske matematikken finner vi Evklid, Hippokrates (fra Khios) og Arkimedes. Arkimedes var, i likhet med mange av den tidens vitenskapsmenn og filosofer, opptatt av vitenskapen i dens fulle bredde. I tillegg til sine bidrag til matematikken, tilskrives han mange tekniske hjelpemidler og fysiske prinsipper, som vannskruen, vektstangprinsippet og loven om legemers oppdrift i vann (arkimedesloven).

Medisin

Legevitenskapen var en annen av naturvitenskapene som gjorde store nyvinninger i århundrene før vår tidsregning. Hippokrates (fra Kos), «legekunstens far», hevdet at legevitenskapen måtte bygge på observasjoner og ikke på spekulasjoner. For å beskrive de ytre symptomene hos den syke, skulle tilstanden hos en frisk person legges til grunn; sykdom var avvik fra det normale. På bakgrunn av de ytre symptomene mente Hippokrates at legen kunne stille en diagnose og en prognose for sykdommen.

Biologi

Av det gamle Hellas' lærde står Aristoteles i en særstilling. Hans største innsats for naturvitenskapen ligger antakelig innen biologi. Han beskrev flere hundre dyrearter, og delte dyrene inn etter et system ikke ulikt det som brukes i dag. Selv om han ikke hadde tanker om et naturlig utvalg, mente han at organismer var tilpasset sine omgivelser.

Astronomi

Aristoteles hadde også tanker innen astronomi, blant annet mente han at Jorden var kuleformet ettersom den alltid kastet en sirkelformet skygge på Månen ved måneformørkelse. Han var ikke alene om å beskjeftige seg med astronomi i det gamle Hellas, og mange av ideene fra datidens astronomer har senere vist seg å være riktige.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg