Vitaly L. Ginzburg var en russisk fysiker som fikk Nobelprisen i fysikk i 2003.
Ginzburg tok doktorgrad i fysikk 1940 ved Universitetet i Moskva. Han var blant annet leder for teorigruppen på P. N. Lebedev Physical Institute i Moskva. Han var også virksom ved Universitetet i Nizjnij Novgorod (tidligere kalt Gorkij).
Ginzburg leverte viktige bidrag om blant annet tsjerenkoveffekten, dannelse av kosmisk stråling, eksitasjoner innen krystalloptikk, samt elektromagnetisk bølgeutbredelse og radioastronomi. Sammen med Lev D. Landau utviklet han i 1950 en fenomenologisk teori for superledning, Ginzburg-Landau-teorien, som ga grunnlaget for teorien for superledende legeringer.
I 2003 fikk Ginzburg Nobelprisen i fysikk sammen med Alexei A. Abrikosov og Anthony J. Leggett for banebrytende innsats innen teorier for superledere og supervæsker.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.