Virgohamna

Virgohamna ligger på Danskøya. I bakgrunnen Reuchhalvøya på Spitsbergen.
3D-kart av Virgohamna på Danskøya
Av .
Virgohamna sett fra Danskegattet
Virgohamna
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Virgohamna på Svalbard er en liten bukt på nordsiden av Danskøya ved nordvesthjørnet av Spitsbergen. Den er en del av Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark.

Bukta er oppkalt etter S. A. Andrées fartøy SS Virgo og kjent fordi Andrée 11. juli 1897 startet herfra på sin tragiske ballongferd. I hvalfangsttiden på 1600-tallet var bukta kjent som Houcker-Bahy.

Opptil 100 m høye fjellvegger omkranser bukta i sør og i nord er Virgohamna adskilt fra Amsterdamøya av Danskegattet. Fridtjof Nansen besøkte bukta på et privat forskningstokt i 1912 og beskrev stedet som «...et øde, uhyggelig sted, ... en innestengt, ukoselig bukt» ('En Ferd til Spitsbergen' (1920)).

I bukta ligger en liten øy, Æøya, som er oppkalt etter ærfuglene som hekker der.

Kulturminnelandskap

Stidannelse blant kulturminnene i Virgohamna
Virgohamna
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Virgohamnas stein og mosedekkede terreng er overstrødd med kulturminner som bevitner viktige perioder av Svalbards historie fra 1600-tallet til tidlig 1900-tallet. Egentlig kan det sies å dekke historien helt frem til i dag, da Virgohamna er et yndet turistmål og skilt og nedtråkkede stier viser denne aktiviteten.

Hvalfangst

På første halvdel av 1600-tallet var nordvesthjørnet av Svalbard et viktig område for nordeuropeisk hvalfangst, hovedsakelig fra Nederland. Rester av den store nederlandske landstasjonen for utkoking av oljen fra hvalspekket, Smeerenburg, ligger like ved på Amsterdamøya. En gruppe fra Harlingen skal ha etablert sitt kokeri på stranden i Virgohamna i 1636. I dag kan vi se rester etter tre doble spekkovner, hvalfangergraver og tufter etter bygninger.

En engelskmann på eventyr

I 1888 var hvalfangstaktiviteten forlengst glemt og engelskmannen Arnold Pike fikk med seg et prefabrikkert trehus fra Norge for en overvintring nesten så langt nord som det gikk an å være for å oppleve de eksotiske årstidene.

Han ble transportert nordover av jakten Siggen og seks av mannskapet overvintret sammen med Pike 1888-89. Huset ble reist på restene av Harlinger kokerij. Huset ble senere brukt av både Andrée og Wellman og Pike var selv tilstede under Andrées to ekspedisjoner i 1896 og 1897. Huset ble flyttet til Barentsburg i 1925.

To Nordpolekspedisjoner – Andrée og Wellman

Wellmans nedfalne hangar samt rester av materialer til gassproduksjonen.
Virgohamna
Lisens: Gjengitt med tillatelse

I 1896 etablerte den svenske ingeniøren Salomon August Andrée en base øst i Virgohamna for sitt forsøk på å fly til Nordpolen med hydrogenballong. En rund hangar ble reist for å beskytte ballongen Örnen før avgang og et par tonn jernspon og ca. 40 tonn svovelsyre ble fraktet til stedet for å lage hydrogengassen som skulle fylle ballongen.

Ekspedisjonen ventet gjennom sommeren på den sørlige vinden som skulle føre ballongen nordover. Imens ankom Nansens Fram med mannskap som nettopp hadde kommet ut av isen etter sin drift over Polhavet 1893-96. De hadde opplevd at ishavssomrene kunne vise til få stabile sydlige vinder og mye tåke. Det ble ingen avgang den sommeren, men året etter bestemte Andrée seg for at det måtte bære eller briste og ballongen lettet 11. juli med Andrée, Knut Frænkel og Nils Strindberg ombord. Den 14. juli landet de på isen 480 km nordøst fra Virgohamna og 5. oktober karret de seg i land på Kvitøya hvor de døde etter kort tid. Restene ble ikke funnet før i 1930.

Det var klart forlokkende å kunne sveve over isen til Nordpolen, og i 1906 ankom den amerikanske journalisten Walter Wellman Virgohamna for å forsøke å nå Nordpolen med luftskip. Han fikk bygget en stor hangar for å huse luftskipet i 1906 og for nye forsøk i 1907 og 1909. Forsøkene var halvhjertede og lite ble oppnådd utover en plass i Svalbards historie og en ny mengde materialer fra både hangaren og gassproduksjonen. I dag er det Wellmans etterlatenskaper som utgjør hovedmengden av det besøkende ser strødd langs stranden i bukta.

Fredning

Danskøya på Svalbard
Av .

Alle rester etter menneskelig aktivitet på Svalbard som daterer seg fra før 1. januar 1946 er fredet i medhold av svalbardmiljøloven av 2001.

På grunn av sårbarheten til alle restene som ligger i Virgohamna har Sysselmannen innført ferdselsreguleringer for besøkende. Dette medfører at besøkende må søke om tillatelse og at det ikke skal være flere enn et visst antall på land der samtidig.

Så godt som alle får tillatelse til å gå i land og den synlige slitasjen på kulturminneområdet gjør at det er blitt diskutert å legge plankeganger som besøkende skal gå på.

Eksterne lenker

Litteratur

  • Place Names of Svalbard, Norsk polarinstitutt Rapportserie nr. 122, 2003
  • Capelotti, P.J.: The Wellman Polar Airship Expeditions at Virgohamna, Danskøya, Svalbard, Norsk polarinstitutt Meddelelser No.145, Oslo, 1997.
  • Lundström, Sven: "Vår position är ej synnerligen god...", Andréeexpeditionen i svart och vitt, Carlssons Bokförlag Stockholm, 1997.
  • Riffenburgh, Beau: Into the Mists, S.A. Andrée's Balloon Expedition Towards the North Pole, The Fram Museum, Oslo, 2018.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg