Vincas Krėvė, litauisk forfatter; 1922–40 professor i filologi og litteratur ved universitetet i Kaunas. Grunnla og redigerte flere språklige og litterære tidsskrifter. Hans sterke samfunnsengasjement spente fra ideer om nasjonalt samhold til konkret støtte til kommunistisk undergrunnslitteratur. I 1940 ble han av den sovjetiske okkupasjonsmakten utnevnt til stats- og utenriksminister, men gikk av i protest etter kort tid. Under den tyske okkupasjonen levde han i skjul, og i 1944 forlot han landet. Fra 1947 underviste han ved universitetet i Pennsylvania, USA.

Krėvės forfatterskap er meget allsidig og mangfoldig, og omfatter sjangere som eventyr, sagn, noveller, lange fortellinger, dramaer og tragedier. I 1911 skrev han heltesagaen Šarūnas, som skulle erstatte det nasjonalepos som mangler i litauisk litteratur. Sagnene i Dainavos šalies senų žmonių padavimai (1912) har en poetisk opphøyelse av det litauiske som hovedtanke. Med utgangspunkt i heltediktenes tradisjon skaper Krėvė en visjon av et modig og krigersk folk som velger å omkomme i flammer snarere enn å underkaste seg fienden. Verket var ment å vekke selvtillit og motstandsånd i det tsar-styrte Litauen. Dramaet Skirgaila (1916) er et monumentalt verk som bl.a. behandler konflikter mellom individ og samfunn, hedenskap og kristendom. I den lange fortellingen Raganius (1939) får opplevelse av naturen preg av nasjonalpsykologi.

Krėvė skapte en nasjonal stil preget av dramatisk dimensjon og klassisk form. Han kombinerte et analytisk gjennomtrengende intellekt, et hvileløst romantisk sinn og et nøkternt syn på verden, og tilførte litauisk litteratur en universell dimensjon gjennom sin behandling av eksistensielle problemstillinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.