Villy Sørensen

Villy Sørensen var en dansk forfatter. I perioden 1959–63 var han redaktør av tidsskriftet Vindrosen. Han fornyet novellen i Danmark med samlingene Sære historier (1953) og Ufarlige historier (1955). Disse ble fulgt av blant annet Formynderfortællinger (1964), fantasihistorier med innslag av Franz Kafka og H.C. Andersen som især handler om fortrengninger og bevissthetsspaltning.

Stor oppmerksomhet vakte også Sørensens kulturkritiske essaysamlinger Digtere og dæmoner (1959) og Hverken – Eller (1961), den siste med et program for nyradikalismen i dansk kulturpolitikk. Senere utga han essaysamlinger som Mellem fortid og fremtid (1969), Uden mål og med (1973), Den gyldne middelvej (1979) og Demokratiet og kunsten (1989). Han var også medforfatter til de politiske debutbøkene Opprør fra midten (1978) og Røret om opprøret (1982).

Sørensen utga monografier om Kafka, Nietzsche, Schopenhauer, Seneca og Jesus. Han skrev dessuten balletten En gudedrøm (1984), den dagbokaktige dikt- og skissesamlingen Vejrdage (1980) samt dagbøkene Tilløb (1988), Forløb (1990) og Perioder (1993). Med Ragnarok – en gudefortælling (1982), kortprosaboken De mange og de enkelte (1987) og Apollons opprør (1989) vendte han tilbake til skjønnlitteraturen. Han ble tildelt Det Danske Akademis store pris i 1962, Nordisk Råds litteraturpris i 1974 og Svenska Akademiens nordiska pris i 1986. I 1965 ble han medlem av Det Danske Akademi.