Vilhelm Lauritzen, Vilhelm Theodor Lauritzen, dansk arkitekt født i Slagelse.  Foreldre: kjøpmann Johan Frederich Joseph Lauritzen (1866–1923) og Bertha Werner (1866–1911). Gift 27.10.1922 med arkitekt Ingeborg Ziegler, født 14.8.1891 i København, død 2.7.1972, datter av avdelingssjef Christian Leth Z. (1857–1934) og Julie Johanne Bolt (1866-1949).

Lauritzen tok artium i Sorø i 1912 og gikk deretter på Det Kongelige Academie for de skiønne kunster (Etter 1974 heter skolen: Det Kongelige Danske Kunstakademi Arkitekturskolen) Lauritzen tok akademiets bygningstekniske skole og arkitekturskolen med avgangseksamen i 1921. I en periode hvor nyklassisismen var en populær stilretning valgte Lauritzen å reise til Hellas i 1921–22.   Her ble han tilknyttet l'École francaise d'Athenes og deltok i en rekke arkeologiske oppmålinger. I 1922 etablerte han sitt eget firma, Vilhelm Lauritzen Arkitekter. Han arbeidet i firma frem til 1969 da han gikk bort. Firmaet er fortsatt i virksomhet (2014).

Lauritzens nyklassisistiske skolering fikk betydning for hans tidlige karriere, men mange av hans større klassisistiske prosjekter fra 1920-tallet ble aldri realisert. Et eksempel på den sobre monumentaliteten disse prosjektene var preget er Frimurerlogen på Blegdamsvej 1924–27 hvor han var arkitekt Holger Rasmussens medarbeider. Dette er et bygg preget av en rasjonell og moderne nyklassisisme. Hans egne arbeider fikk imidlertid etter hvert et ytterligere forenklet modernistisk formspråk. Eksempler på denne endringen er villaen, Tuborgvej 79, 1929 og det Dansk travselskabs alderdomshjem, Ordrup Jagtvej 193, 1934.

På slutten av 1920-tallet foretok Lauritzen en studie reise til Europa hvor han ble kjent med de mulighetene som lå i de nye materialene og metodene som var introdusert med de nye funksjonalistiske strømningene i mellom-Europa. Fra 1930-årenes begynnelse ble han en overbevist tilhenger av de nye funksjonalistiske idene. Lauritzen hadde særlig fokus på hvordan funksjon og konstruksjon i større grad skulle være bestemmende for form og plan. Gjennom 1930-årene markerte han seg med flere store offentlige bygninger.

Lauritzen blev i denne perioden sett på som den førende representanten for den moderne retningen innenfor arkitektur i Danmark. Lauritzens arkitektur er preget av en nøktern rasjonalisme hvor han tilstrebere å få den ytre formen til å følge/vise byggets funksjon. Byggene er ofte sammenstillinger av ulike bygningsvolumer samtidig som hovedgrepet får en enkel og upretensiøs form, ofte med bruk av tegl eller andre materialer med dansk tilhørighet. Produksjonen har både preg av den internasjonale modernismen, men han skaper også moderne utrykk med en mer dansk tilknytting, som for eksempel Journalistgården, Peter Rørdamsvej 2–4, 1936.

Blant de banebrytende verkene innenfor funksjonalismen i Danmark og som skulle prege Lauritzens karriere i flere år var Daells Varehus i København (s.m. Frits Schlegel, oppført i peridoen 1928-35 etter en konkurranse i 1922). Her samarbeidet han med Frits Schlegel, 1923 og 1928–31. Han ledet også de mer omfattende ombyggingene i 1936 og 1950-årene, som i mindre grad tok hensyn til omgivelsene. Et annet viktig verk var Gladsaxe Rådhus (1936-37, utvidet 1946).

De arbeidene han skulle bli mest kjent for er imidlertid hovedbygget på Kastrup og Radiohuset. I 1936 vant han i samarbeid med professor dr. techn Christian Nøkkentved ( 1892-1945), 1. premie i en konkurranse om en ny hovedbygning for Københavns lufthavn i Kastrup som han oppførte i 1937–39. Det var en helt ny bygningstype som Lauritzen gav en tilsvarende moderne og eksklusiv utformning som samtidig bidro til å gi funksjonalismen en identitet i Danmark. Byggets plass i dansk arkitekturhistorie understrekes av at bygget ble fredet av den danske Riksantikvaren og at man valgte å flytte hele det 110 x 26 meter store bygget 3800 meter fremfor å rive det da Kastrup ble utvidet og endret i 1999.

Like markant og ikonisk ble hans utformning av Radiohuset, Rosenørns Allé 22, oppført over en årrekke fra 1937. Her er også arkitekt Finn Juhls (1912-1989) bidrag til interiørene viktige. Lauritzen tegnede de første skissene til Radiohuset i 1934, kontorbygningen blev tatt i bruk 1941 og konsertsalen i 1945. Bakgrunnen for den lange byggeperioden var at man ikke ønsket og la den tyske okkupasjonsmakten ta huset i bruk og utsatte derfor ferdigstillelsen. De tre opprinnelige bygningsblokkes form er bestemt av innholdet og gruppert i en fri planløsning. De bærende søylene er trukket inn i bygget. Det er skapt en helhet av de mange ulike byggene, høydene og volumene med en ensartet overflate av keramiske fliser.

Lauritzen oppretthold en betydelig produksjon etter 1945 og fikk oppført mange store private og offentlige bygninger. Et banebrytende eksempel var Lauritzen Stengårdsskolen, Triumfvej 1, Gladsakse, 1949–52. Dette var det første eksempel på nyere skolebygg på et plan i Danmark. Formspråket er samtidig mer avdempet modernistisk og kan sees som et eksempel på den såkalte nyregionalismen som preget Norden etter 1945.

1950–51 oppførte han Shellhuset, Kampmannsgade 2 som erstatning for den opprinnelige bygningen som ble ødelagt i et flyangrep under 2. verdenskrig. Shellhuset er klart preget av den internasjonale modernismen. Det er oppført i armert betong med støpte dekker og søyler. Søylene er plassert med relativt store avstanden noe som gir fasaden et grovt raster preg utfylt med store vindusflater, grepet er typisk for 50-tallets modernisme.

I 1935–56 oppførte han Folkets hus, Enghavevej 40 med en tilsvarende skjelettkonstruksjon. På midten av 1950-tallet fikk han i oppdrag å tegne en ny hovedbygning til Københavns lufthavn i Kastrup. Bygningen ble utformet som en enorm langstrakt hall som huset de mang ulike funksjonene kunne innplassere i en åpen fri struktur.

Etter en lukket arkitektkonkurranse fikk han i 1959 oppdraget med TV-byen i Gyngemosen med Mogens Boertmann, Helge Hoppe og J. A. Heegaard som medarbeidere. Anlegget ble utformet som en løs gruppe av adskilte bygninger til forskjellige formål. Sentralt i anlegget finnes de tre store bygningsblokkene med TV-studioer, oppført med fasader i gule stein og med en karakterfull skålformet takprofil, brutt av studioenes motsatt buede hvelv. Hertil kommer et høyhus for administrasjon og forskjellige tekniske bygninger.

Lauritzen har også arbeidet med kunstindustri og har tegnet møbler og lamper og gjort et betydelig arbeid med undersøkelser knyttet til belysning.

Lauritzen var lærer ved kunstakademiet 1926–41, og var styremedlem i Akademisk arkitektforening 1942–44, medlem av akademirådet fra 1943, styreforman for Statens byggeforskningsinstitut 1947.

Lauritzen har mottatt:

Eckersberg-medaljen 1941

C. F. Hansen-medaljen 1954

Akademisk arkitektforenings æresmedalje 1964

Korresponderende medlem av Royal Institute of Architects fra 1946.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.