Vilhelm Lauritzen

Faktaboks

Vilhelm Lauritzen

Vilhelm Theodor Lauritzen

Født
10. september 1894, Slagelse, Danmark
Død
22. desember 1984

Artikkelstart

Vilhelm Lauritzen var en dansk arkitekt. Han regnes som en av Danmarks mest betydningsfulle arkitekter og var banebrytende for den danske funksjonalismen.

Lauritzen tok artium i Sorø i 1912 og gikk deretter på Det Kongelige Academie for de skiønne kunster (nå Det Kongelige Danske Kunstakademi Arkitekturskolen). Han tok akademiets bygningstekniske skole og arkitekturskolen med avgangseksamen i 1921. I en periode hvor nyklassisismen var en populær stilretning, valgte Lauritzen å reise til Hellas i perioden 1921–1922. Her ble han tilknyttet l'École francaise d'Athenes og deltok i en rekke arkeologiske oppmålinger. I 1922 etablerte han sitt eget firma, Vilhelm Lauritzen Arkitekter. Han arbeidet i firmaet frem til 1969, da han gikk bort. Firmaet er fortsatt i virksomhet, og er idag et av Danmarks førende arkitektkontor, med omlag 150 ansatte (2021).

Vilhelm Lauritzens nyklassisistiske skolering fikk betydning for hans tidlige karriere, men mange av hans større klassisistiske prosjekter fra 1920-tallet ble aldri realisert. Et eksempel på den sobre monumentaliteten disse prosjektene var preget av, er Frimurerlogen på Blegdamsvej (1924–1927), hvor han var arkitekt Holger Rasmussens medarbeider. Dette er et bygg preget av en rasjonell og moderne nyklassisisme. Hans egne arbeider fikk imidlertid etter hvert et ytterligere forenklet modernistisk formspråk. Eksempler på denne endringen er villaen i Tuborgvej 79 fra 1929 og Dansk travselskabs alderdomshjem i Ordrup Jagtvej 193 fra 1934.

På slutten av 1920-tallet foretok Lauritzen en studiereise til det europeiske kontinentet, hvor han ble kjent med de mulighetene som lå i de nye materialene og metodene som var introdusert med de nye funksjonalistiske strømningene i Mellom-Europa. Fra begynnelsen av 1930-årene ble han en overbevist tilhenger av de nye funksjonalistiske idene. Lauritzen hadde særlig fokus på hvordan funksjon og konstruksjon i større grad skulle være bestemmende for form og plan. Gjennom 1930-årene markerte han seg med flere store offentlige bygninger.

Lauritzen ble i denne perioden sett på som den førende representanten for den moderne retningen innenfor arkitektur i Danmark. Lauritzens arkitektur er preget av en nøktern rasjonalisme hvor han tilstreber å få den ytre formen til å følge/vise byggets funksjon. Byggene er ofte sammenstillinger av ulike bygningsvolumer samtidig som hovedgrepet får en enkel og upretensiøs form, ofte med bruk av tegl eller andre materialer med dansk tilhørighet. Produksjonen har både preg av den internasjonale modernismen, men han skaper også moderne uttrykk med en mer dansk tilknytting, som for eksempel Journalistgården i Peter Rørdamsvej 2–4 fra 1936.

Blant de banebrytende verkene innenfor funksjonalismen i Danmark, som skulle prege Lauritzens karriere i flere år, var Daells Varehus i København (oppført i perioden 1928-1935 etter en konkurranse i 1922). Her samarbeidet han med Frits Schlegel i 1923 og 1928–1931. Han ledet også de mer omfattende ombyggingene i 1936 og 1950-årene, som i mindre grad tok hensyn til omgivelsene. Et annet viktig verk var Gladsaxe Rådhus (1936–1937, utvidet i 1946).

De arbeidene han skulle bli mest kjent for, er imidlertid hovedbygget på Kastrup og Radiohuset. I 1936 vant han i samarbeid med professor dr.techn. Christian Nøkkentved (1892–1945) førstepremie i en konkurranse om en ny hovedbygning for Københavns lufthavn i Kastrup, som han oppførte i 1937–1939. Det var en helt ny bygningstype, som Lauritzen ga en tilsvarende moderne og eksklusiv utforming, og som samtidig bidro til å gi funksjonalismen en identitet i Danmark. Byggets plass i dansk arkitekturhistorie understrekes av at bygget ble fredet av den danske Riksantikvaren, og at man valgte å flytte hele det 110 x 26 meter store bygget 3800 meter fremfor å rive det da Kastrup ble utvidet og endret i 1999.

Like markant og ikonisk ble hans utformning av Radiohuset i Rosenørns Allé 22, oppført over en årrekke fra 1937. Her er også arkitekt Finn Juhls bidrag til interiørene viktige. Lauritzen tegnet de første skissene til Radiohuset i 1934, kontorbygningen ble tatt i bruk 1941 og konsertsalen i 1945. Bakgrunnen for den lange byggeperioden var at man ikke ønsket å la den tyske okkupasjonsmakten ta huset i bruk, og derfor ble ferdigstillelsen utsatt. De tre opprinnelige bygningsblokkenes form er bestemt av innholdet og gruppert i en fri planløsning. De bærende søylene er trukket inn i bygget. Det er skapt en helhet av de mange ulike byggene, høydene og volumene med en ensartet overflate av keramiske fliser.

Lauritzen opprettholdt en betydelig produksjon etter 1945 og fikk oppført mange store private og offentlige bygninger. Et banebrytende eksempel var Stengårdsskolen i Triumfvej 1 i Gladsaxe fra 1949–1952. Dette var det første eksempelet på nyere skolebygg på ett plan i Danmark. Formspråket er samtidig mer avdempet modernistisk og kan sees som et eksempel på den såkalte nyregionalismen som preget Norden etter 1945.

I årene 1950–1951 oppførte han Shellhuset i Kampmannsgade 2 som erstatning for den opprinnelige bygningen som ble ødelagt i et flyangrep under andre verdenskrig. Shellhuset er klart preget av den internasjonale modernismen. Det er oppført i armert betong, med støpte dekker og søyler. Søylene er plassert med relativt stor avstand, noe som gir fasaden et grovt rasterpreg utfylt med store vindusflater. Det grepet er typisk for 50-tallets modernisme.

I årene 1935–1956 oppførte han Folkets hus i Enghavevej 40 med en tilsvarende skjelettkonstruksjon. På midten av 1950-tallet fikk han i oppdrag å tegne en ny hovedbygning til Københavns lufthavn i Kastrup. Bygningen ble utformet som en enorm langstrakt hall som huset de mange ulike funksjonene kunne innplassere i en åpen fri struktur.

Etter en lukket arkitektkonkurranse fikk han i 1959 oppdraget med TV-byen i Gyngemosen sammen med Mogens Boertmann, Helge Hoppe og J. A. Heegaard som medarbeidere. Anlegget ble utformet som en løs gruppe av adskilte bygninger til forskjellige formål. Sentralt i anlegget finnes de tre store bygningsblokkene med TV-studioer, oppført med fasader i gule stein og med en karakterfull skålformet takprofil, brutt av studioenes motsatt buede hvelv. Hertil kommer et høyhus for administrasjon og forskjellige tekniske bygninger.

Lauritzen har også arbeidet med kunstindustri og har tegnet møbler og lamper og gjort et betydelig arbeid med undersøkelser knyttet til belysning.

Han var lærer ved Kunstakademiet 1926–1941, styremedlem i Akademisk arkitektforening 1942–1944, medlem av akademirådet fra 1943 og styreformann for Statens byggeforskningsinstitut i 1947.

Vilhelm Lauritzen har mottatt

  • Eckersberg-medaljen 1941
  • C. F. Hansen-medaljen 1954
  • Akademisk arkitektforenings æresmedalje 1964

Han var korresponderende medlem av Royal Institute of British Architects fra 1946.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg