Viktor Sjklovskij var en russisk forfatter, litteratur- og filmteoretiker og en av den russiske formalismens grunnleggere.
I 1916 var Sjklovskij, sammen med blant andre Boris Ejkhenbaum, Osip Brik og Jurij Tynjanov, blant grunnleggerne av OPOJAZ, (Forbundet for studiet av det poetiske språket). Etter deltagelse i borgerkrigen underviste han 1920–1921 i kreativ skrivekunst ved Institutt for kunsthistorie i Petrograd. 1922–1923 oppholdt han seg i Berlin, hvor han publiserte sine best kjente romaner, Zoo: brever ikke om kjærlighet, eller den tredje Heloise (1923) og En sentimental reise: erindringer (1924). Hans viktigste filmteoretiske arbeid er Litteraturen og kinematografen (1923). De viktigste litteraturteoretiske avhandlingene er samlet i Om prosateori (1925), som også ligger til grunn for boken Buestrengen: om likhetens ulikhet (1970). De russiske klassikerne behandler han i de senere arbeidene Pro et contra: bemerkninger om Dostojevskij (1957) og Lev Tolstoj (1963).
Under Stalin forsverget Sjklovskij offentlig sin formalistiske litteraturteori, men gikk tilbake til den etter Stalins død. Han vil særlig bli husket for sin popularisering av de russiske formalisters fremmedgjøringsestetikk (ostranenije) i artikkelen «Kunsten som grep» (1916). Ved hjelp av sine kunstgrep får kunstnerne sitt publikum til å oppleve virkeligheten på en ny, fremmed- eller «de-trivialisert» måte, og formidler derved en ny virkelighetsoppfatning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.