Viktor Borisovitsj Sjklovskij, russisk forfatter, litteratur- og filmteoretiker, en av den russiske formalismens grunnleggere. Etter deltagelse i borgerkrigen underviste han 1920–21 i kreativ skrivekunst ved Institutt for kunsthistorie i Petrograd. 1922–23 oppholdt han seg i Berlin, hvor han publiserte sine best kjente romaner, Zoo: brever ikke om kjærlighet, eller den tredje Heloise og En sentimental reise: erindringer. Hans viktigste filmteoretiske arbeid er Litteraturen og kinematografen (1923). De viktigste litteraturteoretiske avhandlingene er samlet i Om prosateori (1925), som også ligger til grunn for boken Buestrengen: om likhetens ulikhet (1970). Interessante er også bøkene Pro et contra: bemerkninger om Dostojevskij (1957) og Lev Tolstoj (1963).

Under Stalin forsverget Sjklovskij offentlig sin formalistiske litteraturteori, men gikk tilbake til den etter Stalins død. Han vil særlig bli husket for sin popularisering av de russiske formalisters fremmedgjøringsestetikk (ostranenie): ved hjelp av sine kunstgrep får kunstnerne sitt publikum til å oppleve virkeligheten på en ny, fremmed- eller «de-trivialisert» måte, og formidler derved en ny virkelighetsoppfatning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.