Vijay Iyer, her avbildet under festivalen Jazz Middelheim i august 2014, er blant den samtidige jazzmusikkens mest sjangeroverskridende artister.
Blood Sutra
Raw Materials (med Rudresh Mathappa)
Door (med Fieldwork)
Historicity
Holding It Down: The Veterans` Dreams Project (med Mike Ladd)
Mutations
A Cosmic Rhythm With Each Stroke (med Wadada Leo Smith)
The Transitory Poems (med Craig Taborn)
Uneasy (med Linda May Han Oh og Tyshawn Sorey)
Vijay Iyer er en jazzmusiker, pianist, komponist, produsent og skribent fra USA.
Iyer platedebuterte som pianist, komponist og bandleder med albumet Memorophilia (Asian Improv Records) i 1995. Siden den gang har han utviklet sitt musikalske virke via en lang rekke utgivelser og prosjekter i eget navn samt flere kollektive samarbeid. Iyer blir i dag regnet som en av de aller mest toneangivende og respekterte stemmene på USAs jazzscene.
Iyer gikk som barn i klassisk fiolinundervisning, men ble fra 5-årsalderen kjent med pianoet, hvor han lærte seg selv opp via gehør.
I løpet av sin musikalske oppvekst ble Iyer eksponert for et bredt spekter av musikalske stilarter og tradisjoner, som indisk tradisjonsmusikk, den vestlige klassiske tradisjonen samt jazz, rock og populærmusikk. Blant sine fremste inspirasjonskilder nevner han blant annet John Coltrane, Alice Coltrane, Nina Simone, Jimi Hendrix, Duke Ellington, Roscoe Mitchell, Andrew Hill, Julius Hemphill og særlig Thelonious Monk.
Ved siden av sitt virke som musiker har Iyer vært akademisk aktiv innenfor flere vitenskapelige felt, og det er her han har det meste av sin formelle utdannelse.
Iyer tok først en bachelorgrad i matematikk og fysikk ved Yale University (1992). Deretter dro han videre til California og Berkeley-universitetet, hvor han i 1998 mottok sin doktorgrad innenfor teknologi og kunst, med en avhandling på fagfeltene kognitiv vitenskap og musikkvitenskap. Han har senere publisert en rekke artikler basert på sitt akademiske arbeid i både vitenskapelige og populære utgivelser.
Som underviser har Vijay Iyer vært tilknyttet skoler og institusjoner som Manhattan School of Music, New York University (NYU) og The New School, og han er fungerende leder for den årlige Banff Centre's International Workshop in Jazz and Creative Music. Han har også blant annet vært tilknyttet SIM (School of Improvised Music) som lærer og foredragsholder, og som utøver og formidler hos San Francisco Performances. I 2014 begynte han i stilling som professor ved Harvard-universitetets avdeling for musikk.
Utover sin faste trio og sitt virke som solopianist inngår Vijay Iyer i samarbeid med flere andre toneangivende musikere og kunstnere.
Et av kjennetegnene ved Vijay Iyers musikalske uttrykk er det fremtredende rytmiske elementet. Iyer sier at han som en amerikanskfødt sønn av immigranter fra India føler et sterkt bånd til sør-indisk (karnatisk) «klassisk» musikktradisjon og henter mye av sin inspirasjon derfra.
I tillegg til dette har Iyers studier i matematikk og fysikk brakt frem hans fascinasjon for de underliggende strukturene i musikken, som vi også finner i omgivelsene rundt oss. Spesielt har Iyer ofte benyttet seg av matematiske tallrekker (for eksempel Fibonaccitall) i utformingen av komposisjoner.
Vijay Iyers musikk bærer ofte kjennetegn som rytmisk og harmonisk kompleksitet, drivende energi, faste strukturer samt tydelige referanser til indisk musikk og andre østlige musikktradisjoner. Iyer har også et politisk engasjement som skinner igjennom i hans musikk, og har hatt et spesielt fokus på USAs krig mot terror samt dennes konsekvenser for den ikke-hvite delen av landets befolkning.
I Iyers musikk kan også en sterk påvirkning fra samtidens popkultur merkes. Eksempler på dette er hans variasjoner over John Lennons Imagine (fra albumet Reimagining, 2005) samt tolkningen av Michael Jacksons Human Nature (fra albumet Solo, 2010).
Siden Iyers debut som soloartist med albumet Memorophilia (1995) har han utgitt sin egen musikk på en rekke forskjellige plateselskaper.
Først fra Asian Improv Records til rent jazzorienterte utgivere som PI recordings, Sunnyside Records og Savoy Jazz. Siden 2009 har Iyers gitt ut musikk på de to store tyske plateselskapene innenfor jazzgenren: henholdsvis ACT + Vision (2009–2012) og ECM (fra 2014).
Med Vijay Iyer Trios utgivelser Historicity (2009) og Accelerando (2012) har han, sammen med bassisten Stephan Crump og trommeslager Marcus Gilmore, mottatt en nærmest unison internasjonal anerkjennelse fra musikkritikere og journalister. Trioen har av kritikere blitt betegnet som en redefinering av det velkjente pianotrioformatet.
På sin debutplate for ECM i 2014 kombinerte han solostykker for piano med verket Mutations I-X, som kombinerer elementer fra klassisk kammermusikk og elektronika med jazz.
Utover sin faste trio og sitt virke som solopianist inngår han i samarbeid med flere andre toneangivende musikere og kunstnere, som hiphop-artisten Mike Ladd, altsaksofonisten Rudresh Mahanthappa og trioen Fieldwork.
I tillegg til prosjekter hvor han medvirker som instrumentalist, har Iyer også et aktivt virke som komponist for diverse kammerensembler og orkestre.
Vijay Iyer har mottatt en rekke prestisjefylte priser og utmerkelser for sitt musikalske virke. Blant disse finner vi MacArthur Fellowship for 2013 og den tyske ECHO-prisen for beste internasjonale jazzpianist i 2013.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.