Viggo Kampmann var en dansk politiker (sosialdemokrat) og sosialøkonom (cand.polit.). Han var statsminister fra 1960 til 1962.
Under andre verdenskrig Kampmann gikk aktivt inn i den danske motstandsbevegelsen i årene 1940–1945, og var sekretær for motstandsbevegelsens økonomiske komité for forberedelsen av frigjøringen. Fra 1947 til 1950 ledet han regjeringens økonomiske sekretariat og var sjef for den danske hypotekbank fra 1950 til 1953. Han var medlem av Folketinget fra 1953 til 1963, og finansminister fra 1953 til 1960.
Da Hans Christian Hansen døde i 1960, ble Kampmann statsminister og partiformann i Socialdemokratiet. Etter folketingsvalget samme år klarte han å beholde regjeringsmakten ved å ta opp en representant for Grønland i regjeringen. Kampmann hadde imidlertid ikke rukket å sette dypere spor etter seg i dansk politikk da en hjertesykdom tvang ham til å trekke seg ut av aktiv politikk i 1962.
Fra 1962 til 1966 redigerte han det innflytelsesrike sosialdemokratiske tidsskriftet Verdens Gang. Kampmann utgav en rekke skrifter, blant annet en samling egne artikler, Undervejs (1960), Socialismens Skæbne (1967) og Seks socialdemokratiske statsministre – skildret af den syvende (1973).
Kampmann var bror av forfatteren Leck Fischer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.