Vietnam

Store risåkre i den nordlige delen av Vietnam. Landet er blant verdens største eksportører av ris.

Av .
Bac Ninh
Kvinnelige arbeidere monterer kretskort i en fabrikk i Bac Ninh. Elektronikkindustrien er raskt voksende i Vietnam.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 3.0

Vietnam er en av Sørøst-Asias raskest voksende økonomier. I 2020 utgjorde landets bruttonasjonalprodukt (BNP) 271,234 milliarder amerikanske dollar. I perioden 2010 til 2020 økte landets BNP med 140 prosent. På Verdensbankens liste over landenes BNP rangerte Vietnam i 2020 på 42. plass. Av de ni andre ASEAN-landene hadde imidlertid Indonesia, Thailand, Filippinene, Singapore og Malaysia fortsatt et høyere enn Vietnam BNP i 2020.

På Verdensbankens liste over bruttonasjonalinntekt (BNI) per innbygger for 2019 var Vietnam på 142. plass. Av de ni andre ASEAN-landene var det bare Laos, Kambodsja og Myanmar som hadde en lavere rangering.

Historisk bakgrunn

I 1950-årene, etter at den franske kolonimakten hadde etterlatt seg en stor klasse med jordløs bondebefolkning, organiserte de nordvietnamesiske myndigheter jordbruket i kooperativer og statsbruk. Nord-Vietnam innførte i 1954 en sentralistisk planleggingsøkonomi etter sovjetisk stil. Etter gjenforeningen av Nord- og Sør-Vietnam i 1976 (etter Vietnamkrigen) ble denne økonomien også til dels innført i sør. I 1980-årene var landet avhengig av å importere mat, og det var nær sultkatastrofe i 1986. I 1986 begynte en serie med markedsøkonomiske reformer under navnet Doi Moi, 'fornyelse'. Flere områder i høylandene ble under reformperioden utviklet for dyrking av ulike salgsvekster.

Selv om reformene på mange områder har vært små og blitt møtt med til dels betydelig motstand i byråkratiet, har de økonomiske resultatene vært formidable. For eksempel gikk landet på bare noen få år fra å være en storimportør av ris til å bli verdens tredje største riseksportør. Den årlige veksten i økonomien har vært sterk. Siden utgangspunktet var meget lavt, har landet inntil 2000-tallet likevel vært svært fattig.

Området rundt Ho Chi Minh-byen er landets viktigste økonomiske senter fulgt av Hanoi-Hai Phong-området. Også Da Nang opplever rask økonomisk vekst. I fjellområdene i nord, i det sentrale høylandsområdet og i kystområdene langs sørvestbredden av Tonkingbukta er fattigdommen utbredt. Åtte prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen.

Over halvparten av arbeidskraften var i perioden fra 1954 til 2005 sysselsatt i primærnæringene, og Vietnam var med det langt på vei fortsatt et jordbrukssamfunn. Industrisektoren vokste likevel betydelig sammenlignet med andre tilsvarende fattige land. Tjenestesektoren var fortsatt relativt svakt utbygd. I internasjonal sammenheng kunne Vietnam tradisjonelt kategoriseres som et likestilt samfunn med relativt jevn inntektsfordeling. Imidlertid har tegn på økte inntektsforskjeller blitt tydeligere etter 2005.

Primærnæringer

Primærnæringene bidrar med 15,3 prosent av BNP og sysselsetter 25,7 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017).

Jordbruk

Vietnam

Bondegård med store risåkre i den nordlige delen av Vietnam, ikke langt fra Hanoi. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Etter at det i 1988 ble iverksatt reformer som etter hvert ga bøndene fri disposisjonsrett til egen mark, er private husholdninger blitt den normale organisasjonsformen i jordbruket. Kooperativer eksisterer fortsatt flere steder, de fleste i nord, mens statsbruk kun finnes i fjelltrakter i grenseområder. Selv om mange familier fortsatt lider av underernæring, er landet som helhet selvforsynt med mat. Jordbruksprodukter bidrar også med viktige eksportinntekter.

Kun 20 prosent av det totale arealet er dyrkbart. Tilgangen på jord er derfor knapp. I forhold til folketallet har Vietnam et av de minste tilgjengelige jordbruksarealene i verden. Gjennomsnittsstørrelsen per enhet er også blant de minste i verden. Landet er videre plaget av oversvømmelser, særlig i nord, hvor Song Hong (Rødeelven) hyppig flommer over sine diker. Jordbruket hemmes dessuten av miljøproblemer som jorderosjon på grunn av hugst og av økt saltinnhold i deltaområdene.

En storstilt gjenoppbygging av gummiplantasjer som ble ødelagt under Vietnamkrigen, er gjennomført med blant annet malaysisk og taiwansk hjelp.

De viktigste jordbruksproduktene er ris, kaffe, gummi, te, pepper, kasjunøtter, soyabønner, peanøtter, bananer, mais, søtpoteter, maniok, jute, bomull og sukkerrør. Ris dyrkes på 82 prosent av den dyrkbare jorden. 52 prosent av risproduksjonen foregår i Mekongdeltaet i sør og 18 prosent på Song Hong-deltaet (Rødeelven) i nord. Vietnam er verdens femte største produsent av ris etter Kina, India, Indonesia og Bangladesh og verdens tredje største eksportør etter India og Thailand. Landet er verdens nest største produsent og eksportør av kaffe etter Brasil.

Vannbøfler brukes mye som trekkdyr. Ellers holdes svin, fjærfe, kveg og en del geiter. Produksjonsøkningen av svine- og fjærfekjøtt har vært særlig stor under reformårene.

Skogbruk

39,7 prosent av Vietnam er dekket av skog, men bare to prosent av dette er tettbevokst. Avskogingen har vært stor på grunn av hugst, brenselsanking og rydding av land for jordbruksformål, blant annet kaffeplantasjer og svedjejordbruk. Myndighetene har erklært avskogingen for den største utfordringen siden gjenforeningen, og en skogplantekampanje er iverksatt. Tømmer eksporteres, blant annet til Kina.

Fiske

Fiske i Vietnam
Elvefiske i Vietnam. Vietnam er verdens tredje største eksportør av sjømat.
Av /ILO/UNESCO.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Fiskebåter langs kysten av en landsby i nærheten av Mui Ne.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Havnen i Hoi An, med tradisjonelle hus langs vannkanten.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fisk er, nest etter ris, det viktigste næringsmiddelet for befolkningen. I likhet med jordbruket gir det også viktige eksportinntekter, og fangstene har økt betydelig under reformårene. Det drives både kyst- og elvefiske, samt oppdrett av både fersk- og saltvannsfisk. Fiskeflåten består for det meste av mindre båter som bare kan fiske i kystnære farvann. Som følge av det har kystfarvannene vært rammet av overfiske. Vietnam er verdens tredje største eksportør av sjømat etter Kina og Norge (2018). Landets viktigste eksportmarked for sjømat er Japan.

Bergverk og energi

Vietnam har til dels betydelige forekomster av olje, naturgass, jernmalm, bauxitt, kull og apatitt. Det satses særlig på utviklingen av olje- og gassutvinningen. Råolje er landets viktigste eksportprodukt. I Øst-Asia er det bare Kina som har større oljereserver enn Vietnam, hvor reservene utgjør 630 millioner tonn. De viktigste oljeproduserende feltene er Bach Ho (White Tiger), Rang Dong (Dawn), Hang Ngoc, Dai Hung (Big Bear), and Su Tu Den (Ruby). Kull utvinnes hovedsakelig i provinsen Quang Ninh i nordøst. Landet var tidligere en eksportør av kull, men etter 2015 måtte det økende kullforbruket i stor grad dekkes med import.

Energiforbruk

Landets økonomiske vekst avspeiles også i det innenlandske energiforbruket. I perioden 1990 til 2020 økte forbruket av primærenergi med i gjennomsnitt 5,8 prosent per år til 4,065 exajoule (EJ). Per innbygger utgjør det 41,8 gigajoule (GJ) mot et gjennomsnitt på 80,4 GJ for verden som helhet. 85 prosent av forbruket er basert på fossil energi, hvorav kull alene utgjør 52 prosent. Det høye forbruket av kull gjør at landet har forholdsvis store klimagassutslipp. Utslippet av CO₂ per innbygger var 3,3 tonn, som er nær opp til gjennomsnittet i verden. Landet er selvforsynt med naturgass, men rundt halvparten av kullforbruket måtte importeres.

Elektrisitetsforsyningen

Etter 1990 har forbruket av elektrisk energi økt med i gjennomsnitt hele 11,7 prosent per år. Myndighetene i landet forventer at den høye forbruksveksten på rundt 10 prosent vil fortsette frem til 2030.

I 2020 var kraftproduksjonen 240 terawattimer (TWh). Nær halvparten av kraftmiksen besto av kull, og totalt var 65 prosent av kraftproduksjonen basert på fossil energi. Av fornybar energi utgjorde vannkraft 30 prosent. Mesteparten av den økonomisk utnyttbare vannkraften, som er beregnet til 26 gigawatt (GW), er nå bygd ut. Det legges opp til at videre utbygging av fornybar kraft skal skje ved å utnytte solenergi. Produksjonen av solkraft økte fra nær null i 2018 til nesten 10 TWh i 2020.

Industri

Vietnam (Økon. kart)

Vietnam: Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

Industrien bidrar med 33,3 prosent av BNP og sysselsetter 40,3 prosent av den yrkesaktive befolkningen (2017). De viktigste industriproduktene er næringsmidler, tekstiler, klær, fottøy, møbler og andre trevarer, elektriske apparater, maskinutstyr, sement, stål, gjødning, glass, olje og mobiltelefoner.

Til å ha vært blant verdens fattigste land målt i BNP per innbygger har Vietnam en relativ godt utviklet industri. Flere utenlandske selskaper har etablert monteringsfabrikker for motorsykler for det innenlandske markedet. Også monteringsfabrikker for biler og lastebiler er i rask vekst, men det innenlandske markedet for denne typen kjøretøyer er foreløpig begrenset. Produksjonen av tekstiler, klær og fottøy for eksport har økt raskt under reformperioden, men har etter hvert møtt hard konkurranse på verdensmarkedet fra kinesiske produkter. Produksjon av møbler og andre trevarer og av elektriske apparater for eksport har også økt betydelig etter 1986.

Med hjelp av utenlandsk kapital har det blitt bygd flere nye moderne stålverk og petroleumsraffinerier. I 2004 stod de statlige foretakene, de utenlandskeide foretakene og de private vietnamesisk eide foretakene hver for seg av en tredjedel av industriens produksjonsverdi. Samtlige av de utenlandskeide foretakene i Vietnam er etablert etter 1988. De tre største utenlandske investorlandene er Singapore, Sør-Korea og Japan.

Etter at myndighetene i 2000 innførte nye regler som gjorde det lettere å registrere lokalt eide private foretak, har veksten av denne typen foretak vært betydelig. De viktigste industrisentrene er Ho Chi Minh-byen fulgt av Hanoi og Hai Phong. En rekke mindre byer har spesialisert seg på nisjeindustrier som silke, porselen og møbler.

Turisme

Ankomsttallene for utenlandske turister i Vietnam har økt raskt etter at landet siden 1986 har bygd ut hoteller og annen infrastruktur og innført lettelser i reiserestriksjoner. I 2019 kom det 18,1 millioner utenlandske turister til Vietnam, mot 15,5 millioner i 2018.

De to byene som er mest besøkt av utenlandske turister, er Ho Chi Minh-byen og Hanoi, med henholdsvis 7,5 millioner og 5,5 millioner i 2018. 54 prosent av de utenlandske turistene som besøkte Vietnam i 2018, kom fra Kina (4,96 millioner) og Sør-Korea (3,48 millioner). Fra Japan kom det 826 000, fra Taiwan 714 000 og fra USA 607 000 turister.

Den innenlandske turismen har også økt sterkt, fordi den raske økonomiske veksten har ført til en stadig økende middelklasse med bedre økonomi.

Turismens samlede bidrag til BNP utgjorde 9,2 prosent i 2019, mot 8,3 prosent i 2018.

Utenrikshandel

Vietnam

Hue, den gamle keiserbyen ved bredden av Song Huong (på grunn av de mange duftende busker og trær på strendene også kalt Parfyme-elven) 8 km fra dens utløp i Sør-Kinahavet, er et gammelt handels- og kultursenter. Den brede elven er en viktig trafikkåre; det fiskes også i den fra mindre fiskebåter. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Vietnam ble medlem av Verdens handelsorganisasjon (WTO) i 2007.

Vietnams eksport utgjør 280,8 milliarder amerikanske dollar (2019), mens importen beløper seg til 261,7 milliarder amerikanske dollar. Landet har med dette et overskudd i handelsbalansen med utlandet på 11,1 milliarder amerikanske dollar.

De fire viktigste eksportmarkedene er:

  • USA (23 prosent)
  • Kina (14 prosent)
  • Japan (åtte prosent)
  • Sør-Korea (sju prosent)

De viktigste eksportproduktene er råolje, ris, kaffe, gummi, klær, fottøy, elektriske produkter, maskiner, sjømat, møbler og andre trevareprodukter.

De tre viktigste markedene for import er:

  • Kina (35 prosent)
  • Sør-Korea (18 prosent)
  • Japan (seks prosent)

De viktigste importproduktene er maskiner og utstyr, petroleumsprodukter, stålprodukter, råmaterialer for kles- og fottøyindustrien, elektronikk, plastikk og motorvogner.

Samferdsel

Trafikanter i Ho Chi Minh-byen
I de store vietnamesiske byene er det mye trafikk, og det er vanlig å bruke mopeder som framkomstmiddel. Foto fra Ho Chi Minh-byen.
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Hai Phong
Hai Phong er en av de viktigste eksporthavnene.
Av /ILO.
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Veinettet er på 195 468 kilometer, hvorav 148 338 kilometer med fast dekke. Utviklingsbistand har bidratt til oppgradering av hovedveinettet, inklusive forbindelsen mellom Hanoi og Ho Chi Minh-byen. Motorsykler er det vanligste transportmiddelet i Hanoi og Ho Chi Minh-byen.

Jernbanenettet er på 2600 kilometer (2014), men sliter med dårlig banelegeme, mangel på moderne signalanlegg og gamle lokomotiver og vogner. Mellom Hanoi og Ho Chi Minh-byen er det en 1725 kilometer lang jernbanelinje som er kjent som «gjenforeningsekspressen». Hanoi har også jernbaneforbindelse med Hai Phong og Kina (over Dong Dang og Lao Cai).

Elvetrafikken langs Mekong og Song Hong (Rødeelven) med bielver er fortsatt viktig for transporten. De viktigste havnene er Hai Phong, Da Nang og Ho Chi Minh-byen. Sørøst for Ho Chi Minh-byen er det terminaler for både container- og cruiseskip.

De viktigste internasjonale flyplasser er Tan Son Nhat ved Ho Chi Minh-byen, fulgt av Noi Bai ved Hanoi. Tan Son Nhat var verdens travleste flyplass i en kort periode under Vietnamkrigen. I alt er det 46 flyplasser i Vietnam.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg