Vicus, (latin, fl. vici), romersk nabolag i by. Også brukt om en rural landsby eller husklynge. Vicus henger etymologisk sammen med via (vei) og ble derfor ofte forbundet med bygningsmassen (særlig boliger) på sidene av veien - ofte slik at veiene skilte de ulike nabolagene fra hverandre. De som bodde der ble dermed kalt vicini. Fra republikken var vici særlig knyttet til de lavere sosiale sjiktene (byplebsen) og kulten for lares compitales, men kunne også benyttes som et politisk virkemiddel blant popularene. Med Augustus' byreform i 7 fvt., hvor han delte byen inn i 14 bydeler (regiones), ble nabolagene organisert tetter inn under byadministrasjonen med lokalt valgte oppsynsmenn (magistri vici) i hver vicus, med ansvar for vektertjenestene, brannvern, korn- og vannforsyning samt kultvirksomheten knyttet til de keiserlige skytsgudene (lares Augusti). Plinius den eldre (NH 3.5.66) oppgir antallet vici i Roma til 265. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.