Blasco Ibáñez kom flere ganger i fengsel på grunn av sine republikanske og radikale synspunkter. Han trakk seg tilbake fra politikken i 1909, og slo seg senere ned i Frankrike. Bøkene hans er oversatt til mange språk og har nytt stor popularitet utenfor Spania.
Blasco Ibáñez delte selv sin litterære produksjon i fire grupper. Blant folkelivsskildringene fra Valencia kan nevnes Flor de mayo (1895; norsk oversettelse Maiblomsten, 1925), La barraca (1898) og Cañas y barro (1902). Til neste gruppe hører sosiale tendensromaner som La catedral (1903), El intruso (1904) og hans mest kjente verk, som skildrer tyrefekterlivet, Sangre y arena (1908, norsk oversettelse Blod og sand, 1922). Fra den tredje gruppen kan nevnes romanen om de amerikanske immigrantene, Los argonautas (1914), mens den fjerde omfatter romaner som er inspirert av den første verdenskrig, som Los cuatro jinetes del Apocalipsis (1916) og Los enemigos de la mujer (1919). '
Blasco Ibáñez's stil er dynamisk og fargerik, men menneskeskildringen er ofte svak.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.