Via Flaminia

Via Flaminia, (den flaminiske landevei), var den romerske hovedveien mot nord, fra Roma til Rimini (Arminium). Veien var 334 kilometer lang og ble påbegynt av censoren Gaius Flaminius i 220 fvt.

Faktaboks

Uttale
flamˈinia

Via Flaminia var et viktig kommunikasjonsledd mot nordøst, og ble enda viktigere i senantikken, da hoffet i det romerske Vestriket ble lagt til Ravenna nord for Rimini. Veien ble reparert flere ganger, blant annet av Augustus, og til minne om det ble det reist en triumfbue i Rimini. I tidligmoderne tid kom reisende fra Nord-Europa alltid til Roma fra Via Flaminia.

Veien var en av en rekker romerske veier, blant annet Via Valeria (mot øst), Via Cassia, Via Clodia og fremfor alt Via Appia (mot sør). Veiene tjente primært militære formål og viser blant annet i sine brokonstruksjoner fremragende ingeniørkunst. Først langt inn på 1700-tallet ble den romerske veibyggingskunsten overgått.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg