Vestlandskjele er betegnelse for en bestemt type lav, vid kjele av støpt eller drevet kobberlegering eller bronse. De er produsert i den romerske provinsen, sannsynligvis i Nord-Frankrike, i perioden 400–550 evt. Navnet vestlandskjele kommer av at kjeletypen er funnet i et stort antall graver på Vestlandet. 

Vestlandskjelene har avrundet bunn og størst diameter på nedre karhalvdel. Det vanligste er trekantede hankefester, men formen kan variere. 

I Norge er karene funnet i graver datert til periodene yngre romertid, 200–400 evt., og folkevandringstid, 400–570 evt. De fleste karene er nedlagt i gravene enten som beholder for aske og ben, eller som en del av gravinventaret. Tradisjonene med bruk av beholdere i gravleggingen i denne perioden er sannsynligvis årsaken til at det er så mange eksemplarer bevart i Norge.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.