Avisen ble avviklet under den tyske okkupasjonen, og den kom seg aldri skikkelig etter krigen. Avisen skiftet navn til Sørlandske Tidende i 1966 og ble lagt ned i 1975.
Vestlandske Tidende
Forside av Vestlandske Tidende 4. desember 1884.
Historie
Niels Matthias Aalholm (bildet) var født i Arendal i 1811, og hadde tilbragt et års tid i Frankrike for å studere språket, da han vendte tilbake til hjembyen i 1832. Der startet han en bokhandel og avisen Den vestlandske Tidende. I 1835 bosatte han seg i hovedstaden som boktrykker, men flyttet tilbake til Arendal året etter. Der ble han språklærer ved realskolen inntil han gikk av i 1882. Aalholm ga ut en rekke franske og tyske lærebøker, og var i sin samtid også en populær skjønnlitterær forfatter under pseudonymene «Theodor Reginald» og «Senex». Aalholm døde i 1894.
Niels Matthias Aalholm startet Den vestlandske Tidende i 1832.
Norsk presses historie.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Avisen ble til i Arendals gylne tider, den gang byen var Norges største skipsfartsby. Tre unge menn, bereiste og velutdannede fra byens beste borgerskap, bestemte seg for å skaffe byen boktrykkeri, bibliotek og museum. De klarte alt. De tre unge mennene var den knapt 21 år gamle Niels Mathias Aalholm som tok redaktørstillingen, den 19 år gamle Lars Andreas Krohn som styrte det tekniske samt Niels Christian Hald.
Redaktør Aalholm bestemte at avisen skulle tilfredsstille «et dannet og rettsindig publikum» samt «nytte og fornøie». Det ble retningslinjer som avisens redaktører i det 19. og 20. århundre strakte seg mot. Avisens posisjon som Aust-Agders største og beste avis, og fremste Høyre-organ, syntes urokkelig i over hundre år. «Vestlandske» la vekt på økonomisk stoff med skipsfartsnytt og skipsposisjoner fra hele verden, noe som ble kopiert av en rekke aviser.
Ole Abelsæd la malen for avisens form og innhold i de 33 år han var medeier og redaktør, fra 1885 til 1918. En aktet mann som samtidig var lærer ved Arendal høyere skole. Avisen skulle også «fornøie» og la vekt på underholdende stoff, særlig i mellomkrigstiden da petitskribenten Rolf Gorboe var leder.
Avisen avviklet under andre verdenskrig
Vestlandske Tidendes storhetstid sluttet med Leiv Frodesen, som i 1936 kjøpte avisen av Karl W. Olsen. Under okkupasjonen sto han imot nazistene helt til 30. juni 1943 da avisen ble avviklet av Frodesen selv. Frodesen var den første pressemann på Sørlandet som ble arrestert. Han sto imot alle tyske krav om å innordne seg, og måtte se på at nazistene gjorde om redaksjonslokalene til en sted for fyll og slagsmål. Opplaget sank som en stein.
Avisen var ruinert. Gjenreisingen etter andre verdenskrig viste seg å bli vanskelig. Mye av avisens utstyr var ødelagt eller fjernet. Den største konkurrenten, Agderposten, hadde kommet ut under krigen. Nazistempelet lot seg ikke fjerne fra Vestlandske. Hyppige redaktørskifter var fånyttes. Siste forsøk ble å slette navnet Vestlandske Tidende og gå over til navnet Sørlandske Tidende i et samarbeid med Christianssands Tidende, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Libertas. Men i 1975 var det slutt.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1932 | 4000 |
| 1950 | 3800 |
| 1961 | 4152 |
| 1971 | 2426 |
| 1974 | 4032 |
Fakta
- Vestlandske Tidende (Den vestlandske Tidende inntil nr. 149/1895): første nr. 31.7.1832,
- Foreløpig siste nr. 30.6.1943.
- Første nr. etter krigen 27.6.1945.
- Skiftet navn til Sørlandske Tidende 15.6.1966.
- Sørlandske Tidende ble slått sammen med Christianssands Tidende 2.7.1973 til (den nye) Sørlandske Tidende.
- Siste nr. 4.10.1975
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.