Vestfold – geologi og landformer

Vestfold ligger i sin helhet innenfor det geologiske området som kalles Oslofeltet. Berggrunnen består hovedsakelig av magmatiske bergarter som forekommer både som dypbergarter, gangbergarter og dagbergarter.

I nord er det dypbergarter/gangbergarter, vesentlig granitter (for eksempel på halvøya mellom Drammensfjorden og Sandebukta og på begge sider av Eikeren). Lenger sør er det lavabergarter med et betydelig innslag av rombeporfyr helt sør til en linje fra Steinsholt i Lågendalen til Tønsberg. Lavadekkene faller svakt mot vest, og ender i steile stup mot øst, særlig ved Holmestrand. Her er bevart en stripe av kambrosilurisk sand- og kalkstein på øyer i Sandebukta og i dalen mellom Drammen og Sandebukta. Dypbergartene finner man særlig i den sørlige halvdel av fylket. Sør for den nevnte linjen opptrer syenitter, blant annet den mørke larvikitten, som brukes til fasade- og dekorasjonsstein.

Store deler av fylket lå under havet etter isens nedsmelting etter siste istid, og nesten all dyrket jord ligger på marine terrasser. Marin sand og leire dekker det meste av lavlandet opp til 120 meter i sørvest og 180 meter i nord. Det store Vestfoldraet (en fortsettelse av Østfoldraet ved Moss) er en isranddannelse og strekker seg som en sammenhengende grusrygg fra Horten i øst til Mølen lengst sørvest i fylket, bare gjennomskåret av Aulielva i Tønsberg og Lågen og Farriselva i Larvik. Store strekninger utenfor Raet har sandholdig jord og relativt flat topografi. Innenfor Raet er landskapet mer kupert, høydeforskjellene er større, men innimellom skogåsene er det mange steder ganske store områder med løsmasser.

De fleste åsene og fjellene i Vestfold har på grunn av isskuringen fått en typisk form med slak helning mot nord, og bratt fall mot sør. De høyeste åsene ligger i nordvest, på sørvestsiden av Eikeren (Skibergfjell 632 moh.), og i vest på grensen til Telemark (Vindfjell 622 moh.).

Kysten er sterkt innskåret, med en rekke større og mindre øyer utenfor, særlig mellom Tønsberg og Langesundsfjorden. De største øyene er Nøtterøy (43,5 km2) og Tjøme (24,5 km2).

Det største vassdraget er Numedalslågen, som renner gjennom fylkets vestre deler og har munning øst for Larviks bysenter. Gjennom bysenteret renner Farriselva (Siljanvassdraget), som drenerer den sørvestre delen av fylket. De nordvestre delene av fylket har avløp nordover til Eikeren og Drammenselva, de sørøstre delene til Aulielva, som munner ut i Tønsbergfjorden vest for Tønsberg sentrum.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.