Vestfinmarken var en avis i Honningsvåg som ble utgitt første gang i 1914. I 1958 ble avisen slått sammen med Finmarksposten, som også ble navnet på den sammenslåtte avisen.
Vestfinmarken (avis)
Forside av første nummer av Vestfinmarken 13. mars 1914.
Historie
Erling Esbensen Norvik jr. ble født i1928 i Vadsø, og ble redaktør i Vestfinmarken høsten 1949. Han overtok etter Alfred Valle, som hadde vært redaktør siden avisen startet opp igjen i juli samme år. I 1953 ble Norvik redaktør i Finnmark Tidende, en Høyre-avis som kom ut i Vardø. I 1956 forlot Norvik avisen, og året etter ble han fylkessekretær forHøyre i Finnmark. Fra 1961 til 1973 satt han på Stortinget, og i 1974 ble Norvik leder av Høyre. I hans førsteperiode som partileder var han delaktig i at Høyre fikk en sterkere oppslutning, særlig i distriktene. Norvik gikk av som leder i 1980, men var igjen partileder fra 1984 til han ble fylkesmann i Østfold i 1986. Dette embete hadde Norvik like inntil han døde i 1998.
Erling Esbensen Norvik jr. ble redaktør i Vestfinmarken høsten 1949.
Norsk presses historie.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Vestfinmarken ble stiftet i Honningsvåg i 1914 og utkom to ganger i uken. Hvem initiativtakerne var, vet vi ikke, men trolig var den første redaktøren, overrettssakfører Olaf Simonsen, en av dem. Avisen var konservativ og støttet Høyre i alle år.
A/S Vestfinmarken ble opprettet som eierselskap for avis og trykkeri. Det typografiske utstyret besto av to kasser med håndsats. Det var gutter eller unge menn som dro den tunge håndrevne pressen, og for det fikk de fem kroner uken. De hadde også førsterett til å selge avisen. Den kostet 10 øre som ble delt mellom selger og redaktør.
Etter 1920 ble det dårligere tider. Avisen gikk ned til én utgivelse i uken, og størrelsen ble redusert til fire sider. Abonnement og løssalg i et par kiosker holdt opplaget konstant på 1000 eksemplarer.
Dårlig økonomi førte lønnen langt under tariff, og betalingsproblemer førte til at papirleveransene ble stoppet. Men redaktøren visste råd. Han kjøpte makulatur i store ark i forskjellige forretninger så lenge han fikk. Da heller ikke dette ble betalt, gikk de over til å kjøpe makulatur i ruller (innpakningspapir). En gutt hadde som jobb å skjære opp papiret, så noe ble rett og annet skjevt. I lengden gikk ikke dette heller. Da kjøpte redaktøren to ris (dvs.: 1000 ark) smørpapir. Avisen så bra ut etter at førstesiden var trykt, men da andresiden kom inn i flatpressen, skinte trykket igjennom og det skulle god vilje til for å lese det.
Lagt ned under krigen
Under krigen ble Vestfinmarken lagt ned. Siden Finnmark var nedbrent i 1944, tok det også lang tid før man kunne starte opp igjen i Honningsvåg. I en periode ble derfor avisen trykt i Oslo.
Avisen som fremdeles var på fire sider, kom ut to ganger i uken. Dekningsområdet var Nordkapp kommune samt kommunene i Midt-Finnmark. Nettoopplaget lå i 1955 på 2463 eksemplarer, og driften ga balanse. Samme år økte avisen til tre utgivelser per uke, og i tillegg flere spesialnumre om fiskeriene.
3. juni 1958 ble Vestfinmarken og Finmarksposten slått sammen. Men for å bevare kontinuiteten for begge organer samkjørte man fram til oktober samme år med to dublettutgaver, en for Honningsvåg og en for Hammerfest. Hilmar Halnum fortsatte som redaktør i den sammenslåtte avisen som fikk navnet Finmarksposten, utgitt i Honningsvåg.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1932 | 1000 |
| 1950 | 2500 |
| 1957 | 3281 |
Fakta
- Første nr. 13.3.1914.
- Foreløpig siste nr. 10.7.1942.
- Første nr. etter krigen 19.7.1949. Siste nr. 2.10.1958. Deretter sammenslått med Finmarksposten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.