Folketallet i Vest-Agder økte bare langsomt fra sist i forrige århundre til de første etterkrigsårene, fra 78 500 i 1875 til 96 200 i 1950. Dette gir en vekst på gjennomsnittlig 0,3 % årlig mot 0,8 % i landet som helhet. Den svake veksten i denne perioden skyldes stagnasjon eller tilbakegang i næringslivet mange steder i fylket, noe som førte til stor utflytting. I indre strøk spilte strukturendringene i landbruket en stor rolle og ble særlig karakterisert ved nedlegging av mange små bruk; særlig typisk var nedleggingen av heiegårder. I kyststrøkene var befolkningsutviklingen særlig preget av tilbakeslaget for skipsfarten ved overgangen fra seil- til dampskip, forsterket ved ringvirkningene dette skapte for beslektet virksomhet. Fylket hadde hele denne perioden stor utflytting til Amerika; denne var av en viss betydning enkelte steder i fylket helt frem til 1960-årene. Også tettstedene i fylket vokste svakere frem til den andre verdenskrig enn tettstedene i landet som helhet, 1,1 % i gjennomsnitt per år i Vest-Agder 1875–1950 mot 1,8 % i hele landet. Relativt svak tettstedsutvikling hadde også Kristiansandsområdet, her økte tettstedsbefolkningen med gjennomsnittlig 1,3 % årlig 1875–1950.

Etter den annen verdenskrig har derimot Vest-Agder hatt en vekst i folketallet over landsgjennomsnittet: 1,0 prosent i gjennomsnitt per år i perioden 1950–2015, mot 0,7 prosent i landet som helhet. Fylket har dermed økt sin andel av landets befolkning etter krigen, fra 3,0 prosent i 1950 til 3,5 prosent i 2015. Befolkningen viste særlig sterk vekst i 1960-årene med 1,3 prosent årlig (0,8 prosent i hele landet). I tiårsperioden 2005–15 hadde Vest-Agder samme befolkningsvekst landet som helhet, gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig. 

Det er særlig utviklingen i Kristiansandsområdet (kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen) som ligger bak fylkets store befolkningsvekst etter krigen. Her lå folketallet i 2015 (119 112 innbyggere) nesten 2,5 ganger høyere enn i 1950 (49 170 innbyggere). Ellers i fylket har befolkningsutviklingen vært relativt moderat, og i flere kommuner, særlig i indre strøk, har folketallet periodevis gått tilbake. Det er imidlertid viktig å merke seg at alle fylkets kommuner i perioden 2005-15 hadde vekst i folketallet.

Karakteristisk for de regionale forskjellene i befolkningsutviklingen er at flere av innlandskommunene, med unntak av forstadskommunene Songdalen og Vennesla samt kraftkommunen Sirdal, i 2015 hadde et lavere folketall (Marnardal, Åseral, Hægebostad) eller omtrent samme folketall (Audnedal) som i 1950.

Deler man fylket i regioner etter hoveddalførene, hadde imidlertid alle disse høyere folketall i 2015 enn i 1950, selv om noen av dem i denne lange perioden tidvis kan ha hatt tilbakegang. 

I tiårsperioden 2005-15 synes befolkningsutviklingen å være svakere jo lenger vest i fylket man kommer. I denne perioden økte således folketallet i Kristiansandsområdet med gjennomsnittlig 1,4 prosent årlig mot 0,9 prosent i Mandalen/Audnedal (kommunene Mandal, Lindesnes, Audnedal, Marnardal og Åseral), 0,7 prosent i Lista/Lyngdalen (kommunene Farsund, Lyngdal og Hægebostad) og med 0,4 prosent i Flekkefjordområdet (kommunene Flekkefjord, Kvinesdal og Sirdal). Dette innebærer at Kristiansandsområdet øker sin andel av fylkets samlede folketall, mens andelen i de øvrige regionene går tilbake. Dette er en utvikling som har pågått i hele dette århundret, og mellom 1950 og 2015 er Kristiansandsområdets andel økt fra 50,3 til 65,9 prosent. De øvrige tre hovedområdenes andel av fylkets befolkning varierte i 2015 fra 9,3 prosent i Flekkefjordområdet til 10,8 prosent i Lista/Lyngdalen og 14,0 prosent i Mandalen/Audnedalen.

De fleste tettstedene ligger ved kysten; klart størst er Kristiansand, landets åttende største tettsted, med 59 681 innbyggere (2014). Øvrige tettsteder med over 3000 innbyggere (2014) er Vennesla (12 242), Mandal (10 644), Søgne (8907), Flekkefjord (5954), Lyngdal (4718) og Farsund (3248). Av fylkets befolkning bodde dette året 81,6 prosent i tettsteder mot 80,8 prosent i landet som helhet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.