Vervarslinga for Nord-Norge

Værsalen i Tromsø

MET. CC BY SA 3.0

Vervarslinga for Nord-Norge er Meteorologisk institutt sin avdeling i Tromsø.

Det er i underkant av 50 ansatte, de fleste meteorologer og forskere. Vervarslinga for Nord-Norge står også for administrasjonen av ishavsstasjonene Jan MayenHopenBjørnøya.

I 1915 fikk Olaf Devik, tidligere assistent til Vilhelm Bjerknes, en bevilgning for å starte forberedende arbeider til opprettelse av et værvarslingssystem for de nordlige landsdeler. Det ble da startet arbeider for å etablere geofysiske institutter både i Bergen og i Tromsø. Året etter, i 1916, fikk planene om et geofysisk institutt i Tromsø prinsipiell støtte, og Selskapet for Geofysisk institutt i Tromsø ble opprettet i 1917. Etter en pengeinnsamling i Tromsø til etablering av et bygg for å huse instituttet, stod "Geofysen" ferdig og ble tatt i bruk i desember 1918. Først i mai 1919 ble bevilgningen til instituttet endelig vedtatt, og i februar 1920 startet stormvarslingstjenesten for Nord-Norge opp.

"Geofysen" huset de første årene både stormvarslingstjenesten og registrering av jordmagnetisme. I 1927 ble det vedtatt at vær og nordlys skulle skille lag, og instutisjonen fikk det navnet den har i dag, Vervarslinga for Nord-Norge. Målinger av magnetfelt og nordlysforskning ble lagt til det nybygde Nordlysobservatoriet i Tromsø, som stod ferdig i 1928.

Dagens bygg som huser Vervarslinga for Nord-Norge stod oppført i 1960.

Hovedoppgaven til Vervarslinga for Nord-Norge er å drive med værvarsling. Hovedfokuset i nyere tid har vært å varsle været for Nord-Norge og Svalbard, samt tilgrensende fiskebanker og havområder, og flyværet for de samme områdene. Ny teknologi har endret arbeidsmåten til meteorologene, og i dag er det mer fleksibilitet mellom avdelingene i hvem som gjør hva. 

Vervarslinga for Nord-Norge har spesialkompetanse på polarmeteorologi, og utarbeider egne varsler for polare lavtrykk. I tillegg driver de en istjeneste som blant annet tegner iskart for Barentshavet alle hverdager.

Eksterne lenker

  • Fulsås, N. (2003). Havet, døden og vêret. Kulturell modernisering i Kyst-Norge 1850-1950. Oslo: Det Norske Samlaget.
  • Nilsen, Y., & Vollset, M. (2016). Vinden dreier. Meteorologiens historie i Norge. Oslo: Scandinavian Academic Press.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.