Verdens Gang var en avis som ble utgitt i Oslo i årene 1868–1923. Avisen startet som ukeblad, og satte sitt preg på norske medieverdenen gjennom flere tiår.
Verdens Gang (1868-1923)
Forside av Verdens Gang 16. desember 1868, samme år som avisen kom ut for første gang.
Christian Krohg (1852–1925) har fått æren for å introdusere portrettintervjuet i norsk presse. Det skjedde i Verdens Gang og Tidens Tegn. En finsamling intervjuer er trykt i boken Kampen for tilværelsen. Her ser vi Chr. Krohg foran Grand, tegnet av Jens R. Nilssen. Ola Thommessen var modellen for Knut Hamsuns Redaktør Lynge fra 1907. Lynges avis er den uredde, men også opportunistiske og uberegnelige Gazetten, som har en sterk forsvarer i kandidat Bondesen: «[…]den reklamerer og skryder af sig selv,– rent ud sagt: hvorfor ikke? Har den ikke Grund til at føle sin Overlegenhed? Alle sammen efteraber den, ja om det saa bare er at sætte Overskrift er over Artiklerne saa maade lære det af Gazetten.» Verdens Gang skal ha vært landets mest utbredte avis i 1884, ikke minst på grunn av dens friske stil og uredde journalistikk.
Christian Krohg har fått æren for å introdusere portrettintervjuet i norsk presse.
Norsk presses historie.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Fra 1. utgave av Aschehougs leksikon (1906-13).
KF-bok.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Historie
Verdens Gang ble grunnlagt av lærer og telegrafist Peder Olsen som ukeblad og liberalt opplysningsblad i 1868. Avisens storhetstid falt sammen med Olav Anthon «Ola» Thommessens redaktørtid (1878–1910).
Thommessens modernisering av avisen startet umiddelbart da han overtok som redaktør i Verdens Gang etter Johan Sverdrup 1. juli 1878. Det kom en ny tone inn i avisen. Korte og fyndige kommentarer, slående overskrifter, sensasjoner og sleivspark.
Det berømte stikket mot forgjengeren i avisen og det tidligere forbildet, Johan Sverdrup, kom etter debatten om dikterlønn til Alexander Kielland. «Hr. Johan Sverdrup var taus under behandlingen af Kiellands Diktergage. Dagen etter deltog Hr. Johan Sverdrup med sedvanlig Veltalenhed i Debatten om en død Kavallerihest.»
Skarpe karakteristikker
Slike karakteristikker var bare for innledende forberedelser å regne i forhold til den skandalejournalistikk Thommessen senere slo inn på med smittende suksess, særlig etter at Verden Gang ble dagsavis i 1887. «De etteraper oss til høyre og venstre,» sa Thommessen: «Vi kan ikke snu oss, uten at det er en eller annen som gjør oss bevegelsen etter!» Han «skrev med Klør», mente Hamsun, «med en Pen som skar Tænder.» Og han visste å knytte gode penner til sin avis.
Verdens Gang ble en ledende kraft i et moderne gjennombrudd i norsk presse. «Verdens Gang er ikke,» skrev Thommessen i 1894, «organ for noe som helst uten sin egen overbevisning om hvad som tjener det nasjonale og demokratiske fremskritts sak.» Litt mer fribytter og litt mindre partiorgan, ble det sagt om Verdens Gang i forhold til Dagbladet i 1889.
Konflikt
Den berømte konflikten mellom eier og redaktør i 1910 var begynnelsen på slutten for Verdens Gang. Thommessen gikk, fikk med seg redaksjonen og startet Tidens Tegn, med umiddelbar suksess. «Redaksjonsskiftet er bare et personskifte,» framholdt Verdens Gang, men det ble mer dramatisk. Opplagsfallet inntrådte nær sagt umiddelbart.
Avisen gikk til utvidelser under første verdenskrig og fikk økonomiske problemer da depresjonen satte inn. I 1920 ble Norske Intelligenz-Seddeler opptatt i Verdens Gang, men i 1923 var det slutt. Verdens Gang ble overtatt av Tidens Tegn.
Fakta
- Første nr. 1.1.1868, første redaktør Peder Olsen.
-
I 1920 ble Norske Intelligenz-Seddeler opptatt i Verdens Gang. Siste nr. 3.2.1923 og deretter opptatt i Tidens Tegn.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.