Vasilij Grossman var en russisk forfatter, best kjent for sine monumentale skildringer av andre verdenskrig.

Grossmann tok ingeniørutdannelse, men begynte allerede som student å skrive prosafortellinger. Med fortellingen «I byen Berditsjev» (V gorode Berditsjeve) vakte han interessen til forfattere som Maksim Gorkij og Mikhail Bulgakov, og fra 1930 viet han seg helt til skrivingen. I 1930-årene ble han blant annet kjent for sine skildringer av gruvearbeidermiljø i Glückauf (Gljukauf, 1934) og Stepan Koltsjugin (1937–1940). Grossman meldte seg som frivillig til krigen og tilbrakte tre år ved fronten, blant annet som krigsreporter for avisen Krasnaja zvezda.

Erfaringene fra fronten la grunnlaget for krigsromanen Dette folk er udødelig (Narod bessmerten, 1942). Skuespillet Om man skal tro pytagoreerne (Esli verit pifagorejtsam, 1946) og romanen For en rettferdig sak (Za pravoe delo, 1. del 1952) ble sterkt kritisert fra partihold.

To av hans betydeligste verker ble aldri utgitt i Sovjetunionen; romanene Alt flyter (Vsio tetsjot) og Liv og skjebne (Zjizn i sudba). Den første ble smuglet ut av landet etter Grossmans død og utgitt i Vest-Tyskland i 1970. Den skildrer en konsentrasjonsleirfanges hjemkomst med tilbakeblikk på livet i Stalin-tidens fangeleirer. Den andre ble konfiskert av KGB, men en kopi fant, ved hjelp av andre dissidenter som Andrej Sakharov og Aleksandr Solzjenitsyn, veien til Vesten og ble utgitt i 1980 i Sveits. I motsetning til Dette folk er udødelig gir Liv og skjebne en uoffisiell fremstilling av Sovjetunionen under andre verdenskrig. Den sosialistiske realismens konvensjoner brukes ikke lenger til heroisk skjønnmaling, men til fremstilling av sovjeternes lidelser i krigen, både som følge av tyskernes invasjon og av Stalin-regimet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.