Vasilij Semjonovitsj Grossman, russisk forfatter, bl.a. kjent for sine skildringer av gruvearbeidermiljø i Glückauf (1934) og Stepan Koltsjugin (1937–40). Best kjent i Sovjetunionen ble likevel krigsromanen Dette folk er udødelig (1942). Skuespillet Om man skal tro pytagoreerne (1946) og romanen For en rettferdig sak (1. del 1952) ble sterkt kritisert fra partihold. To av hans betydeligste verker ble aldri utgitt i Sovjetunionen; romanene Alt flyter og Liv og skjebne. Den første ble smuglet ut av landet etter Grossmans død og utgitt i Vest-Tyskland 1970. Den skildrer en konsentrasjonsleirfanges hjemkomst med tilbakeblikk på livet i Stalin-tidens fangeleirer. Den andre ble konfiskert av KGB, men en kopi fant veien til Vesten og ble utgitt 1980 i Sveits. I motsetning til Dette folk er udødelig gir Liv og skjebne en uoffisiell fremstilling av Sovjetunionen under den annen verdenskrig. Den sosialistiske realismens konvensjoner brukes ikke lenger til heroisk skjønnmaling, men til fremstilling av sovjeternes lidelser i krigen, både som følge av tyskernes invasjon og av Stalin-regimet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.